«Nattevakt har ikke ivaretatt bruker på rom XX. Døren var låst. Hun fortakte at hun ikke hadde nøkkel til beboerne. Beboer "fløt" i senga ved stell og var iskald og skjelven . Det er tydelig at vedkommende ikke har sjekket beboer iløpet av natta.». Dette er en av beskrivelsene fra hjemmetjenesten i Tromsø. Foto: Ole Åsheim, Nordlys

«Personalet fant beboeren sittende på gulvet i en vridd stilling. Han var kald, skalv og hadde en tydelig kul i pannen»

Framtidens eldre må senke forventningene til hva slags omsorg de kan få i Tromsø.

Ja, det kan hende at vi på mange områder er blitt for kravstore. Men i helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune viser realiteten at tjenestene til tider ikke engang innfrir laveste mulige forventninger.

Det er ingen fest å være sykepleier eller hjelpepleier i Tromsøs helse- og omsorgssektor. Det vet de som jobber der. Og det vet de som ikke vil jobbe der.

De ansattes egne ord på tilstanden i helse- og omsorgssektoren i avviksrapportene som Nordlys fikk innsyn i høsten 2015, sjokkerte politikere fra høyre til venstre. Rapporten var ubehagelig for både de politiske og de administrativt ansvarlige, ikke fordi den viste at sektoren var utenfor økonomisk kontroll, men fordi den viste at sektoren er utenfor forsvarlig kontroll.

Lav bemanning, høyt sykefravær og feil kompetanse hos de ansatte medfører blant annet feilmedisinering, feilbehandling og pasienter som er overlatt til seg selv. Skade på pasienter, feilernæring og nesten-ulykker var en gjenganger i avvikene som ble rapportert.

Her er noen av beskrivelsene i det Nordlys omtalte som sjokkrapportene:

«Beboeren satt i stolen på rommet i går kveld, personal på seinvakt, hadde ikke hjulpet beboeren til å legge seg i senga før hun gikk av vakt, og ikke meldt at han satt i stolen. Personal som kom på jobb kl 7 fikk rapport fra nattevakt at beboeren hadde sovet i natt. Ved tilsyn ca kl 7:50, fant personalet beboeren sittende på gulvet i en vridd stilling. Han var kald, skalv, virket stiv i kroppen, og hadde en tydelig kul i pannen. Sengen stod urørt med pynteteppe over.»

«Nattevakt har ikke ivaretatt bruker på rom XX. Døren var låst. Hun fortakte at hun ikke hadde nøkkel til beboerne. Beboer “fløt” i senga ved stell og var iskald og skjelven . Det er tydelig at vedkommende ikke har sjekket beboer iløpet av natta.»

Les også: «Tillitsreformen» er derfor ingen ny reform, men kun et fint ord på en arbeidsfordeling som tidligere har vist seg å ikke fungere!

«Bruker falt/skled gå gulvet i går kveld i sin leilighet på XX. Hun hadde på seg trygghetsalarmen. Hun utløste denne flere ganger uten at den gikk gjennom. Undertegnde forsøkte å bruke den da jeg ankom henne i morrest uten at den gikk gjennom. Det virker å være kontaktforstyrrelser i vegguttaket hos henne.»

Nå sjokkerer sektoren igjen. Denne gangen økonomien.

Nesten 100 millioner merforbruk siden Rødt, Ap og SV tok over roret i Tromsø. Du kan skylde så mye du vil på mer kompliserte pasientgrupper og flere eldre, men dette er et mareritt for de ansvarlige. Spesielt politisk.

(Og ennå har de ikke ansatt en ny direktør for avdelinga.) 

Da Kristoffer Kanestrøm bøyde nakken i stormen da helsesektoren gikk med 40 millioner i merforbruk for et par år siden, refset partikollega Jan Blomseth han i harde ordelag “– Vi har lovet å styre byen på en bedre måte enn sosialistene. Da pålegger det oss et moralsk ansvar å gjøre det. Da tåler vi ikke betydelige budsjettminus i årene som kommer, for det vil velgerne legge merke til”.

Blomseth kan trøste seg med at det har ikke vært verre enn nå når sosialistene er tilbake i førersetet.

Hvordan skal de bøte på den ulykksalige situasjonen?

Sittende regime gikk på valg på en omorganisering av sektoren. “Nytenkning” var mantraet. Nytenkning og tillit. Kystens hus-erklæringen slo fast at helse- og omsorgssektoren skal gjennom en tillitsreform. 

Men vi hørte ikke noe mer om sistnevnte reform før økonomirapport 2 smalt i bordet med et historisk overforbruk i sektoren.

Tromsø kommune bør innføre en tillitsreform nå, skriver Gunhild Johansen 17. oktober. 

Men de har ikke helt klart å få fram hva denne reformen går ut på eller hva det er. Mange tror at det er en omfattende restrukturering og dermed forventet en utredning på 100 sider og en enhetlig modell som dermed kan vedtas. Ansatte er urolige for nok en omstilling. I realiteten er det heller et sett av prinsipper, en dreining vekk fra målstyring og bestiller-utførermodellen som Tromsø kommune innførte i 2009 - nettopp for å forsøke å få bukt med overskridelser på sektoren.

Men avvikene i tjenesten, som kom fram høsten 2015, har ikke forsvunnet over natta. Det er all grunn til å tro at de samme avvikene fortsatt registreres. Hvordan skal kommunen få kontroll på disse?

En sykepleier på et sykehjem i Tromsø sentrum forteller om en arbeidshverdag der grunnbemmaningen ofte er en eller maks to personer på 11 pasienter. Da skal mat, stell og medisiner gis. Hun synes det er fryktelig tungt å gå på jobb, og vurderer om hun skal omskolere seg til et annet yrke.

“Vi skal alltid omorganiseres, men det kommer aldri oss på gulvet til gode”, sier hun til Nordlys.

Nå hviler byrden på nyansatt administrasjonssjef Britt Elin Steinveg for å få kontroll på situasjonen. Miljøtjenester skal gjennomgås, smådriftsulemper skal vekk, terskelen for å tildele tjenester må opp og kanskje viktigst: Kommunen skal ta en gjennomgang av hvilke forventninger befolkningen har til tjenesteyting.

Forventningene til tjenestene du kan motta fra Tromsø kommune skal altså justeres ned. Ansvaret for overforbruket skyves umerkelig over på kravstore pasienter og pårørende. Nattevakt Mira Kröger skriver på bloggen sin at hun ikke ønsker å bli gammel i Tromsø kommune, fordi hun opplever arbeidspresset og stresset så stort at hun ikke rekker over alle pasientene sine.

Ja, det kan hende at vi på mange områder er blitt for kravstore. Men i helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune viser realiteten at tjenestene til tider ikke engang innfrir laveste mulige forventninger. Forventningen om at man skal få det man faktisk har krav på.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse