Annonse
Det er ingenting som tyder på at det blir bedre eller mer innovative tjenester av at private aktører overtar den kommunale omsorgen. Ofte bærer det riktig galt av sted.

Eldreomsorg er ikke marked

Påstanden om at marked og konkurranse gir mer innovasjon og bedre omsorg holder ikke – særlig om vi skal ta på alvor den forskningen som finnes på feltet.

Hvem skal drifte de offentlige omsorgsoppgavene i fremtiden? Stadig ser vi at folk fra høyresida i norsk politikk kritiserer Arbeiderpartiet for å ville ta tilbake drift av eldreomsorgen fra private aktører, som har drevet slike tjenester i flere borgerlig styrte kommuner. Men det kan vel neppe komme som noen overraskelse at Arbeiderpartiet er i ferd med å sette en av sine viktigste politiske saker ut i livet; nei til privatisering og konkurranseutsetting av den sårbare pleie - og omsorgssektoren. Ved valget sist høst fikk landet et av de klareste velgersvarene noensinne. Høyresida mistet makt i nesten alle de største byene og i svært mange andre kommuner. De blåblå er rett og slett ikke på linje med folket i dette spørsmålet. Det understøttes av TNS Gallup sin ferske undersøkelse, der faktisk bare seks prosent av befolkningen mener at private kommersielle aktører bør drive omsorgstjenester.  

Privatisert velferd

Høyresida hevder at produksjon av velferdstjenester ikke skiller seg vesentlig fra å produsere eller selge andre varer og tjenester. I den blåblå regjeringsplattformen er derfor privatisering, konkurranse og markedstenkning opphøyd til et selvstendig ideologisk hovedprosjekt, også for helse - og omsorgssektoren. Men er det riktig å lage marked av hundre prosent skattefinansierte velferdstjenester? Har disse sårbare sektorene markedets kjennetegn? Er de kommersielle investorenes krav om profitt forenlig med en arbeidskraftintensiv omsorgssektor, der lønn og pensjon for ansatte utgjør 80 - 85 prosent av kostnadene? Påstanden om at marked og konkurranse gir mer innovasjon og bedre omsorg holder ikke – særlig om vi skal ta på alvor den forskningen som finnes på feltet.

Markedets begrensning 

I 2012 ble det arrangert en stor konferanse om omsorgstjenester i Oslo. Her deltok en av USAs mest kjente forskere på området, professor Charlene Harrington. Med seg hadde hun forskere fra blant annet Canada og Storbritannia, og konklusjonen de la fram var entydig; privatisert og konkurranseutsatt eldreomsorg er hverken bedre eller billigere, snarere det motsatte. Faktum er at der store internasjonale selskaper drifter omsorgstjenestene scorer de private aktørene systematisk lavere på alle viktige kvalitetsparametre, sammenlignet med ideelle og offentlige drivere. Professor Harrington sa det rett ut; - Ikke privatiser omsorgen, ikke ødelegg de gode offentlige tjenestene dere har bygd opp. 

I Sverige har professor Marta Szebehely engasjert seg i temaet. Hun peker på at man etterhvert har sett at privatisering og konkurranseutsetting rammer kvaliteten på omsorgen i vårt naboland i øst. Jungelen av private tilbydere gjør det dessuten svært vanskelig for demente og andre med nedsatt funksjon å foreta kvalifiserte valg. Konkurransen som angivelig skulle gi økt kvalitet resulterer i stedet i færre ansatte, mer midlertidighet og dårligere kvalitet, framholder professor Szebehely.

Innovasjon nødvendig                                                                                                    

Vi trenger innovasjon og nytenking på alle samfunnsområder, men innovasjon skjer ikke kun i privat sektor som høyresida later til å tro. Både nasjonale og kommunale myndigheter må hele tiden tenke nytt, det samme må utdanningsinstitusjonene gjøre. Privat sektor er naturlige samarbeidspartnere i både helse,- pleie - og omsorgssektoren, for eksempel når det gjelder utvikling av gode velferdsteknologiske løsninger. Men det er ingenting som tyder på at det blir bedre eller mer innovative tjenester av at private aktører overtar den kommunale omsorgen. Ofte bærer det riktig galt av sted. Sist høst ble det kjent at Oslo kommune hadde unndratt offentlighet viktig informasjon om eldreomsorgen ved private sykehjem, som for eksempel bemanningsgrad og avviksmeldinger - med begrunnelsen at de private eierne ikke ønsket å dele «forretningshemmeligheter». Ikke akkurat innovasjonsfremmende, for å si det mildt.  

Behovet for gode fagfolk i helse - og omsorgssektoren vil være betydelig fram mot 2050. Dersom unge mennesker skal ønske å utdanne seg innen dette feltet, må vi sørge for anstendige lønns,- pensjons - og arbeidsforhold. Høyresidas ideologiske besvergelser om mer marked og mer privatisering i velferdssektoren mangler kunnskapsbasert, logisk argumentasjon og er helt uten oppslutning i befolkningen. 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse