I rapporten fra Hagen-utvalget ble det foreslått å overføre minst 5000 statlige arbeidsplasser til fylkeskommunalt nivå og 15 milliarder kr i ulike tilskuddordninger som de nye fylkene skulle få ansvar for tildeling av. På bildet: Utvalgsleder Terje P. Hagen og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: KMD

Elefanten som fødte en mus

Om forslaget til fylkesbudsjett vs. regionreformen

For de som til og med forsvarte tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark fylkeskommuner, fordi det skulle komme så mange nye oppgaver, må jo dette være et slag i ansiktet som virkelig svir.

Regionreformen, og ikke minst tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark har fått stor oppmerksomhet det siste året. Men skal ikke finnmarkingene gi seg snart? Tusenvis av statlige arbeidsplasser skal jo ut fra Oslo. De nye fylkene skal få milliarder på milliarder. Men hva har skjedd?

«Sammenlignet med dette forslaget, er forslagene i avtalen mellom Regjeringen og Krf som ble inngått i høst svært begrenset.»

Denne setninga kan vi lese i fylkesrådets forslag til budsjett og økonomiplan 2019-2022 som skal behandles når Troms fylkesting samles 11.-14. desember. «Forslaget» som omtales er rapporten fra ekspertutvalget (Hagen-utvalget) som foreslo overføring av minst 5000 statlige arbeidsplasser til fylkeskommunalt nivå og 15 milliarder kr i ulike tilskuddordninger som de nye fylkene skulle få ansvar for tildeling av. Troms fylkesting ga sin tilslutning til ekspertutvalgets forslag, og det store flertallet hadde store forhåpninger om at dette ville bli gjennomført, mens vi var noen få som var svært skeptisk til at dette ville skje.

Ikke minst når vi vet at ansvarlig fylkesråd for budsjettforslaget er Widar Skogan (krf), er dette en erkjennelse av stor betydning. Skogan har, uten forkleinesle for noen, vært den sterkeste talsperson i fylkestinget for regionreformen etter at den ble lansert. Han har virkelig hatt tro på, og argumentert for at dette ville bety en forsterkning av lokaldemokratiet, og ikke minst en styrking av fylkeskommunens samfunnsutviklingsrolle.

19. oktober kom den endelige bekreftelsen på avtalen mellom Regjeringa og Krf da regjeringa la frem stortingsmelding 6, «Oppgavemeldinga». «Oppgavemeldinga…følger opp det som fremgår av avtalen», konstaterer fylkesrådet kjølig. For de som til og med forsvarte tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark fylkeskommuner, fordi det skulle komme så mange nye oppgaver, må jo dette være et slag i ansiktet som virkelig svir.

Til tross for at forslagene til nye oppgaver er «svært begrenset», foreslår fylkesrådet likevel et budsjett for 2019 der man er villig til å påta seg store ekstrakostnader ved sammenslåingsprosessen. «I tillegg til dette (ordinær drift, min anmrk) vil fylkeskommunen prioritere å vri ressursbruk inn mot sammenslåingsprosessen. Det kan forventes økt reisevirksomhet og økt overtidsbetaling i de neste to årene. Dette er kostnader som må tas innenfor de respektive sektorene.» Fylkesrådet konstaterer nemlig at 30 millioner kr, som er statens bidrag til sammenslåingsprosessen, på langt nær er nok. Med erfaring fra Trøndelag der hele 27 av de 30 mill kr gikk til IT-kostnader, og bare det ene felles fylkestingsmøtet i Kirkenes kostet omlag 1 mill kr, vil de som skal ha tjenestetilbud fra fylkeskommunen bli skadelidende.

I tillegg til at innholdet i regionreformen har falt sammen som et korthus, innebærer regjeringas statsbudsjett for 2019 en reduksjon i Troms fylkeskommunes budsjett med 37 millioner kr fra 2018.

Når det nå er et politisk påtrykk fra flere partier i Troms for at statsråden skal gi Finnmark fylkeskommune like mange medlemmer i fellesnemda som Troms, for å få fylkestinget i Finnmark til å bøye kne, må man ikke glemme det som er kjerna i regionreformen. Det som er tydeliggjort i stortingsmelding 6 fra Regjeringa (og Krf), er at det ikke er en demokratiserings- og desentraliseringsreform, men en byråkratiserings- og sentraliseringsreform, der befolkninga i Finnmark blir den tapende part.

Forslaget til innhold i regionreformen som nå foreligger fra regjeringa er til og med langt dårligere enn det fylkestingene både i Troms og Finnmark la til grunn tidligere, og som gjorde at Finnmark fylkesting ikke valgte medlemmer til fellesnemd. Rødt har hele tida ment at sjølsagt bør det være like mange fra hvert fylkesting i fellesnemda, men vi mener at antall medlemmer i fellesnemd er en bagatell i forhold til innholdet i regionreformen, et innhold til de grader nå har blitt synliggjort av Regjeringa og Krf.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse