Annonse
Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen under pressekonferansen hvor han overleverte rapporten fra Fagmilitært råd til Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Elefanten i forsvarsrommet

Mon tro hvilken regjering som tør å gå inn for en forsvarsstruktur som ikke møter våre sikkerhetspolitiske utfordringer på tilfredsstillende vis? Hvem tør å velge en forsvarsstruktur som ikke vil være i stand til å forsvare hele landet?
Det var et heller dystert bilde av Norges sikkerhetssituasjon forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tegnet som bakgrunn for det fagmilitære rådet (FMR) han overleverte til forsvarsministeren tirsdag denne uken. Forsvarssjefen (FSJ) konstaterte at forutsetningene som inneværende langtidsplan for Forsvaret bygger på, ikke lenger er relevante. Sagt på et mer tydelig norsk: Det forsvaret Norge har i dag møter ikke de reelle sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor nå og i fremtiden. Enda klarere: Dagens forsvar duger ikke. (Hvilket i parentes bemerket må anses å være et kraftig ballespark fra FSJ til en regjering som ved alle anledninger har skrytt av sin «historiske satsing» på Forsvaret).
 
Dette er imidlertid ikke en nyhet. Både FSJ selv og andre forsvarstopper har det siste året konstatert at Forsvaret ikke evner å forsvare landet vårt. Bruun-Hanssens FMR tegner det sikkerhetspolitiske terrenget slik: «Trusselbildet mot norske og allierte interesser er mer sammensatt og endres raskt. Regional ustabilitet og risikoen for mellomstatlig konflikt har igjen blitt relevant i vår del av verden. (-) Russland fortsetter å modernisere og øke sin militære evne og kapasitet. Det har resultert i at landets styrker kan angripe raskt og nesten uten forvarsel. Varslingstidene er dermed redusert til timer og dager».
 
Ikke bare beskriver FSJ et mer selvhevdende og aktivistisk Russland. Han har også sagt at ved en konflikt mellom stormaktene kan Norge raskt befinne seg bak de russiske forsvarslinjene. Og at vi lite kan gjøre med det. Det er i så fall konsekvensene av at flere norske regjeringer over lang tid har nedprioritert Forsvaret når statsbudsjettene ble vedtatt. Forsvaret har vært nødt til å konkurrere med alskens andre gode formål, og har oftest kommet ut som den tapende part. Men nå hjemsøker fortidens synder norske topp-politikere med voldsom kraft: Forsvaret kan ikke forsvare oss. Alle kan nå se at keiseren faktisk er splitter naken.
 
I FMR har regjeringen fått fire strukturalternativer for å styrke Forsvarets operative evne. Men FSJ understreker at det bare er ett alternativ – det dyreste, som benevnes som alternativ A – som møter Norges sikkerhetsutfordringer på en tilfredsstillende måte. Det er dette alternativet Bruun-Hanssen anbefaler. Men det vil bety en påplussing på fremtidige forsvarsbudsjetter med 25 milliarder kroner. Her har FSJ lagt opp til en elegant knipetangmanøver mot de styrende makter. Mon tro hvilken regjering som tør å gå inn for en forsvarsstruktur som ikke møter våre sikkerhetspolitiske utfordringer på tilfredsstillende vis? Hvem tør å velge en forsvarsstruktur som ikke vil være i stand til å forsvare hele landet? Det er det nemlig bare alternativ A som vil være i stand til. Tør virkelig regjeringen å lande på noen av de utilstrekkelige alternativene B, C eller D?
 
Anbefalingen fra FSJ innebærer markante satsinger i alle Forsvarets domener, på land, til havs, i luften og i cyberspace. Men det er en viktig hake i dette bildet som underkommuniseres både fra FSJs side og fra politisk hold. Elefanten i forsvarsrommet er nemlig tiden. Forsvaret skal i alternativ A få flere fregatter, flere maritime overvåkningsfly, flere kystvaktskip, flere ubåter, nye kampvogner, mer artilleri, mer luftvern, nye maritime helikoptre, osv. osv. Og ikke minst: Flere tusen nytt personell, altså flere tusen nye soldater. Spørsmålet blir: Når? Hvor lang tid tar det før alle disse anskaffelsene er på plass og er operative? Det vi vet fra før er at anskaffelser av nytt materiell til Forsvaret ofte tar uhorvelig lang tid. Ti år er ikke uvanlig. Og utdanning av tusenvis av nytt personell tar fort like mye tid. Før alle nye anskaffelser er levert, faset inn og er fullt ut operative, kan jo det sikkerhetsbildet vi ser i dag, ha endret seg voldsomt. Hvordan løser vi dette problemet?
 
Nå har forsvarsminister (Fmin) Frank Bakke-Jensen mottatt forsvarssjefens fagmilitære råd. På vårparten neste år skal han så  legge frem regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret (LTP). Det er vel ikke for mye å be om at i denne nye LTP-en blir tidsaspektet tydelig synliggjort? Hvor mange år vil det ta før Forsvarets nye Soria Moria slott viser seg over åskammen?
 
Til sist: I juli i år la FFI frem en ny rapport med tittelen «Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde». FFI-forskerne omtaler rapporten som «et sikkerhetspolitisk langtidsvarsel». Rapporten er meget interessant lesning. Bl.a. fordi den drøfter muligheten for at USA mister sin interesse for Europa, og med det den påfølgende usikkerheten rundt alliert støtte. Derfor drøfter rapporten også mulighetene for et nærmere nordisk forsvarssamarbeid. Med fare for å ha oversett det, bare under et døgn etter presentasjonen av FMR: Drøfter FSJ i tilstrekkelig grad denne opsjonen i et skiftende sikkerhetspolitisk klima? Hvis ikke, synes det å være en viktig mangel ved det nye fagmilitære rådet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse