Annonse
FORNORSKING: Helt fram til 1960-tallet skal fornoskningen av samene ha vært en del av lærerenes pålagte mål. Bildet er fra en internatskole for flyttsamebarn i Karasjok, januar 1950. (Foto: NTB scanpix)

En annen historie

Med allmenn skoleplikt satte myndighetene makt bak språkranet av samer og kvener. Fornorskningen ble gjennomført med mennesker i en forsvarsløs tvangssituasjon, skriver professor Jens Ivar Nergård.

Rehabiliteringen av fornorskningens ublide ettermæle bidrar uvilkårlig til å forsterke ofrenes skjebne

Jeg skrev i Nordlys 17. mars at første trinn til nyansering av fornorskningspolitikken er å la folks erfaringer få plass i denne historien. Jeg påstod derimot ikke, som Ketil Zachariassen hevder i sin omdiktede versjon, at det nedtegnede kildematerialet bidrar til å «glatte over feiltrinn» og at de muntlige kildene er veien til «erfaringsnær og kritisk forskning». Han bør se seg i stand til mer nøyaktig lesing av det jeg skrev enn sin fantaserte stråmann. Jeg savner fortsatt en klargjøring av behovet for å «nyansere» fornorskningspolitikken. Per Fokstad var som norsk borger i sin fulle rett til å protestere mot en skole som truet, skadet og ødela elevenes språk og kulturarv. Han protesterte ikke mot norskopplæring, men at barna ikke fikk opplæring på samisk. Med allmenn skoleplikt satte myndighetene makt bak språkranet. Fornorskningen ble gjennomført med samer og kvener i en forsvarsløs tvangssituasjon.

Eivind Bråstad Jensen sier både i forordet til boka om «Tromsøseminaristene» og i Nordlyskronikken 22. mars at han er grundig lei det negative og ensidige bildet «seminaristene» og «det norske skoleverket» har fått i etterdønningene av fornorskningen. Han ønsker å «nyansere» historien. Problemet er at hans småpludrende fortellinger om «seminaristene» underkommuniserer de skjebnetunge konsekvensene politikken fikk for ofrene. Han reiser ikke prinsipielle spørsmål om fornorskningen som overgrep mot barn, familier og lokalsamfunn. I stedet er han full av forundring over spørsmålet om en mulig sammenheng mellom fornorskningsarbeidet i skolene og samisk språkdød. Læreren Anders Larsen hevder at det i Finnmark var 5500 skolebarn i 1917. Av disse hadde 2000 samiske foreldre. 66 % av barna forstod bare samisk da de begynte på skolen. Larsen mener det var få som ikke på en eller annen måte tok skade på sin sjel under fornorskningen. Jeg savner Bråstad Jensens refleksjoner rundt de forholdene Larsen tar opp.

Han er forskrekket over tvilen om «Seminaret» som samepolitisk vugge for Saba og Fokstad. Hva med seminaristen, skoledirektøren og rasisten Kristian Brygfjeld som mente samene var «de mest tilbakesatte og usleste» blant Finnmarks befolkning? Var dette lærdom han hadde med seg fra «Seminaret»?

I alt fire «språkinstrukser» strammet inn bruken av samisk i undervisningen. De kom på løpende bånd i 1862, 1870, 1880 og 1898. I et vedlegg til instruksen av 1880 heter det: «Ingen lærer maa vente Tillægg (midler fra «Finnefondet») dersom han ikke efterlever Instruksen med Punktlighet og Nidkjærhed».  Fornorskningsarbeidets sendrektighet var den direkte bakgrunnen for at internatene kom i drift fra 1905.

Fornorskningspolitikken må også forstås i lys av ideene som vokste fram ved internasjonale læresteder tidlig i det 20. århundre. Det var raseteorienes tid. Flere fagområder viste betydelig interesse for «primitive samfunn» som nøkkelen til sivilisasjonens vugge. Denne tenkningen nådde våre områder gjennom misjonen, kirken, utdanningssystemet og forskningen. Vitenskap og forskning bidro med et viktig grunnlag for fornorskningspolitikken. Skråsikkerhet om raser på ulike utviklingstrinn, førte til nedvurdering av minoritetenes språk og levevis. I nord møtte folk disse ideene ikke bare i skolene. Christian og Alette Schreiners fysisk antropologiske undersøkelser av samer i Tysfjord i 1914 og 1918, var et uttrykk for dette tidsbildet. En kompakt og ensrettet forståelse av kulturer på «høyere» og «lavere» nivå førte mange fag og forskere på avveier. Noen av dem har hatt sine oppgjør med fortiden. Bråstad Jensen er i utakt med denne fagkritiske tradisjonen. Rehabiliteringen av fornorskningens ublide ettermæle bidrar uvilkårlig til å forsterke ofrenes skjebne gjennom bagatelliseringen av det de ble utsatt for.

Han er også i utakt med internasjonal forskning og fagdebatt. Canada har vært forbilledlig på dette området. Sluttrapporten fra «Truth and Reconciliation Commission of Canada” fra 2015 gjennomgår vel hundre års internatskoledrift for canadiske minoriteter. Målsettingen for den canadiske minoritetspolitikken kan gjenkjennes i fornorskningen. Den var innrettet mot minoritetene som gruppe, deres språk, rettslige, sosiale, kulturelle og religiøse tradisjon. Kommisjonen skriver: «Opprettingen og driften av internatskolene (“residential schools”) var et sentralt element i denne politikken og kan best beskrives som kulturelt folkemord (“cultural genocide”). Den canadiske jusprofessoren Payaman Akhaven mener internatskolene i Canada uten tvil var en «forbrytelse mot menneskeheten» («crime against humanity»). Begrepsbruken og analysene i rapporten er nådeløse og stiller unnskyldningene og bagatelliseringen av fornorskningen i et merkelig lys. «Kven er vi som på 2000-talet feller moralske dommar over dei språk- og identitetsvala som lærarar og foreldre gjorde for to til tre, fire generasjonar sidan», spør Tove Bull i Nordlys 8. april. Svaret får hun fra Canada.

Så langt har Kongen, Statsministeren og Samisk kirkeråd beklaget fornorskningspolitikken med en folkerettslig forståelse av den. Bråstad Jensens velfriserte og påpyntede versjon trenger ingen beklagelse. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse