Annonse
Illustrasjonsbilde: Irina Belousa / Colourbox

En bedre kultur for læring

Den siste tids rangering av de videregående skolene i Norge, har skapt mye debatt. Det er bra!

...det hersker ulike forestillinger om betydningen av utdanning. Forestillinger om at «Vi trenger ikke utdanning», om « Jobb og store penger» og om «Det gode liv- i kontrast til skolen»

Som rektor ved en av de videregående skolene som er rangert i bunnen av målingen, har jeg engasjert meg i det som angår skoleengasjement spesielt. Forsker Eifred Markussen, ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har sett nærmere på frafall i Finnmark, og har som en av sine konklusjoner at det er et svakere skoleengasjement i Finnmark. Han har i sin forskning påvist at det hersker ulike forestillinger om betydningen av utdanning. Forestillinger om at «Vi trenger ikke utdanning», om « Jobb og store penger» og om «Det gode liv- i kontrast til skolen». Dette er kort fortalt hva forskningen viser som skiller Finnmark fra resten av landet.

I Finnmark, som for resten av landet, er det den kompetanse du har når du går ut av 10. klasse, som har størst betydning for resultater og gjennomføring i videregående skole. Det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består videregående opplæring.

Historisk har det vært slik at det går greit å få seg jobb uten å ha fullført og bestått videregående opplæring i Finnmark. Slik er det i noen grad enda, i alle fall i Hammerfest. Samtidig vet vi at tilknytningen til arbeidslivet er mye svakere når du mangler fagbrev og/eller høyere utdanning. Sannsynligheten for at du står i jobb i midten av 20-årene er større for hvert år du fullfører og består i videregående opplæring. Ett år i videregående skole, er bedre enn null. To år er bedre enn ett år osv.

I et afrikansk ordtak heter det at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Det understreker samfunnets ansvar for at barn skal få de beste utviklingsmulighetene. Jeg er opptatt av at skolen alene ikke klarer å forbedre gjennomføringen i Finnmark. Men la meg si det klart, skolen har selvsagt en stor og viktig oppgave, og må jobbe kontinuerlig for å forbedre egen praksis. For å øke gjennomføringa må skolen sikre at elevene hører til og trives, den må bli bedre på tilpasset opplæring, sikre mestring, sikre overgangene og sikre alternative læringsarenaer og læringsløp. Elevene må behandles ulikt, for å få like muligheter. Dette er komplisert og sammensatt, og det finnes ingen enkle løsninger.

Jeg har stor forståelse for den frustrasjonen foresatte føler som har opplevelser med skolen, hvor man ikke har lyktes å finne gode løsninger for den enkelte elev. Ofte er det vanskelig å legge «skylden» ett sted, men sannsynligheten for at det henger sammen med flere av de forhold jeg belyser over som skolens ansvar, er stor.

Når jeg tar til ordet for et større skoleengasjement, for at vi sammen må skape en bedre kultur for læring, er det både med henblikk til forskningen og fra erfaring fra videregående skole i Finnmark. Tallenes tale er klare, vi har færre som fullfører og består, og vi har et større fravær blant elevene mens de er i videregående skole. Foresatte, arbeidslivet og skoleeiere (politikere) er spesielt viktige i arbeidet med å skape en bedre kultur for læring. Offentlig og privat arbeidsliv må være tydelig på hva de forventer, ta inn lærlinger og etterspørre fagbrev. Foresatte må i enda større grad fremheve viktigheten av skole, at fravær ikke er greit, og at som elev skal du møte presis hver dag til alle timer.

For hvert år en elev fullfører og består videregående opplæring, øker sannsynligheten for at eleven er rustet til å møte livets oppgaver, mestrer utfordringer i lag med andre, har kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig har overskudd og vilje til å være andre til hjelp. Vi trenger utdanning, det er viktig for den enkelte og for lokalsamfunnene i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse