Annonse
HARDE FRONTER: Debatten om sykehusstrukturen på Helgeland har utløst sterkt engasjement, her fra et demonstrasjonstog i Rana som samlet 10.000 personer.

En beslutning som angår hele Nord-Norge

Ett stort og robust sykehus på Helgeland, er best både for regionen og for hele Nord-Norge.

Onsdag skal styret i Helse Nord beslutte i en av sine vanskeligste saker på lang tid.  Lokaliseringen av nytt sykehus på Helgeland har vært krevende, og skapt stor splittelse der kommunene sør og nord for Korgfjellet står steilt mot hverandre.

Selv om avstandene på ingen måte er avskrekkende, kan man ut fra katastrofebildene som tegnes i debatten, få inntrykk av at det er et helt kontinent mellom Rana og Sandnessjøen. I virkeligheten er det kun snakk om drøye ti mil.

Det sier noe om sprengkraften i saken at et av styremedlemmene ved Helgelandssykehuset, Paul Birger Torgnes, har trukket seg i protest mot Helse Nord, etter at direktør Lars Vorland i forrige uke innstilte på to sykehus i henholdsvis Rana og Sandnessjøen. Han vraket dermed hele innstillingen fra styret i Helgelandssykehuset HF, som anbefalte ett felles sykehus for regionen.

Beslutningen er i aller høyeste grad et nordnorsk fellesanliggende. Den vil ha betydning for landsdelens eneste universitetssykehus, UNN i Tromsø. En gal beslutning kan føre til at pasientstrømmen mot St.Olavs Hospital og Trondheim øker. Hvis denne demningen brister sør på Helgeland, vil det kunne svekke pasientgrunnlaget ved UNN og dermed også finansieringen av den nordnorske universitetsklinikken.

Det kan igjen føre til at nordnorske pasienter i mye større grad enn i dag må ut av landsdelen for å få tilgang på høyspesialisert, avansert behandling.

Her er det som vi forstår ringer i det nordnorske vannet. En modell med to sykehus på Helgeland, delvis med doble funksjoner, vil kunne få en dominoeffekt i resten av landsdelen. Redaktøren i Altaposten, Rolf Edmund Lund, har påpekt den åpenbare inkonsekvensen fra Helse Nords side.

Lund har gode observasjoner. I Finnmark har Helse Nord advart mot å splitte fagmiljøer, på Helgeland er argumentasjonen snudd helt på hodet. Dette er selvfølgelig ikke troverdig, og de fleste forstår at Helse Nord-direktørens innstilling på Helgeland ikke er preget av en faglig tilnærming, men at det regionale foretaket nok en gang har gitt etter for et enormt lokalpolitisk press.

Norge er ikke et ekspertvelde, og lokalisering vil til en viss grad alltid vil måtte handle om politikk, der ulike hensyn veies opp mot hverandre. Men slike politiske vurderinger bør også handle om realisme, hva Norge har råd til som samfunn, hva slags økonomiske løsninger som er bærekraftig i befolkningssvake områder, og hvordan tilgangen på medisinske spesialister vil være de neste årene.

Lars Vorlands innstilling til vedtak før onsdagens styremøte i Bodø, legger i praksis drømmen om et robust sykehus på Helgeland død i overskuelig framtid. Resultatet blir to små sykehus med nokså begrensede funksjoner og ressurser. Det er synd for Helgeland, og en dårlig løsning for Nord-Norge.

Vi har forståelse for at dette er en vanskelig beslutning for et regionalt helseforetak, men vi har tillit til at de gir et ansvarlig styringssignal til helseminister Bent Høie.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse