Som samisk forfatter er jeg ikke tjent med de vedtak som oppleves som diskriminerende, og jeg håper at de kan omgjøres til en inkluderende forening for alle samiske forfattere – uansett hvilket språk de baserer sin forfattergjerning på, skriver Beate Heide.

​​​​​​​En bitter smak i munnen…

Åpent brev til Sametinget  v/ plenumsleder Ravda Buljo:

Jeg mener at det er en rekke formelle feil i avviklingen av årets årsmøte i SGS .

Etter å ha overvært Samisk Forfatterforenings (SGS) årsmøte i Kautokeino torsdag 13. juni, sitter jeg igjen med en bitter og flau smak i munnen. Årsmøtet varte i 11 timer, og det var kun årsmøtesaker som var oppe.

25 av medlemmene var møtt opp for å være med på årsmøtet, både svenske, finske og norske samiske forfattere. Allerede i godkjenning av saksliste startet bråket. Leder for SGS hadde lagt frem ny saksliste som ikke var i overenstemmelse med den som var sendt ut 29.5, 14 dager før møtet, slik vedtektene tilsier. Det ble en hard debatt om hvorvidt vedtektene skulle følges. Mange tok til orde for at det ikke gjorde noe om årsmøtet ble forelagt en ny saksliste, og de skjønte ikke problemet. Vi som stod på vårt hevdet at vedtektene er til for å følges, men vi ble stemt ned.

Det oppleves som både opprørende og frekt at leder og årsmøtedirigent starter et årsmøte med å se bort fra de vedtatte vedtekter. Disse er utviklet over år og gjenspeiler foreningens verdier. Det store spørsmålet for meg blir om årsmøtet er gyldig når en velger å ikke forholde seg til de vedtatte vedtekter. Det var medlemmer som ba om tid til å lese gjennom den nye sakslisten og medfølgende papirer, men dette ble ikke imøtekommet.

Underveis kom det frem at styret i SGS hadde hatt telefonmøte et par dager før årsmøtet der flertallet hadde vedtatt at de ikke ønsket at innmeldte saker skulle opp i årsmøtet. Nå ble sakene likevel fremmet slik de forelå i de opprinnelige årsmøtepapirene som ble utsendt to uker før årsmøtet. Jeg hadde en følelse av at stemningen i foreningen var slik at utfallet allerede var bestemt; Det var ikke noe å diskutere. I en av sakene ble dette også sagt fra møteledelsen. Jeg er spørrende til hvordan styret forstår sin rolle og medlemmenes rolle i et årsmøte; Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ og alle har mulighet å fremme saker til årsmøtet innenfor de gitte frister. At styret prøver å «underslå» innkomne saker er betenkelig.

Under behandling av regnskap ble det stilt spørsmål ved leders honorar som er på 100 000 kroner per år.  Satsen ble i sin tid økt på årsmøtet i Tjeldsund fra 60 000 til 100 000 til daværende leder for at hun skulle fortsette. Siden har ikke honoraret vært diskutert. Når det nå kom opp, ble det hevdet at det var mange oppgaver knyttet til leder, og at medlemmene syntes det var rimelig at leder får 25% av tilskuddet SGS får fra Sametinget. Det ble fra finsk hold hevdet at det «bare «var 10 000 Euro og knappest en månedslønn.

SGS er organisert i Samisk kunstnerråd der de andre under samme paraply har samme godtgjørelse; 60 000. Det er flere med meg som reagerer på at vi bruker et såpass stort beløp til leder, altså til administrasjon av foreningen. I tillegg har SGS felles sekretariat i Samisk kunstnerråd, samt regnskapsfører og revisor.

Det ble også stilt spørsmål ved en post i regnskapet om godtgjørelse til administrering av Nordisk råds litteraturpris. Den er på 45 000, fordelt på leder og to personer til.

Av regnskapet fremkom det at foreningen fikk inn 12 000 på medlemskontingent. Under stod det i en anmerkning at det var 20 betalende medlemmer i fjor, altså et tall som indikerte 40 betalende medlemmer. På spørsmål kom det frem at foreningen har 60 medlemmer hvorav 12 er æresmedlemmer. Vi kulle altså hatt 48 betalende medlemmer hver på 300 kroner. Leder redegjorde at det ikke var gjort nok for å få inn kontingenten i fjor.

Det utbetales godtgjørelse per time til styret. Timesprisen er den samme som for betalte offentlige verv; 400 kroner timen. Til sammen betyr dette at store deler av tilskuddet SGS får går til administrasjon av foreningen. I tillegg er det store reiseutgifter.

Leder redegjorde for regnskapet ut fra papirer som ikke var vedlagt den nye sakslisten. Disse ble kopiert i en pause og saken diskutert videre, uten at det var mulig å følge de nye vedleggene. Jeg er spørrende til en slik praksis som gjør det umulig å forberede seg til årsmøte og å følge sakene som legges frem på en demokratisk måte.

En av sakene som skapte opprør for medlemmene er at forslaget om å bruke tolk på styremøtene når ett styremedlem krever det ble nedstemt. Styret mente at det var bra nok at en i styret tolker. Historisk sett har det vært en kamp for å få tolket til samisk. Nå var det snakk om å få tolket fra samisk. Jeg mener at ingen seriøs organisasjon nekter medlemmer tolk når det er påkrevet. Tolking kan ikke foregå fra en som er i møtet og har en annen rolle. Her må man følge kutymen med en profesjonell tolk som har utdanning i akkurat det fagområdet. Ved å nekte tolking på styremøter ekskluderes til bare norskskrivende samiske forfattere medlemskap i SGS, de nektes også å delta i organisasjonsarbeidet. Dette oppleves som omvendt språkekskludering! I et tenkt scenario fremover kan en se for seg at SGS får medlemmer fra flere samiske språkgrupper. Skal disse også nektes tolk, slik vi norskspråklige blir det? Slik det er nå er SGS i ferd med å utvikle seg til en forfatterforening for de som snakker nordsamisk.

På årsmøtet i 2018 vedtok årsmøtet å endre vedtektene til at bare de som skriver på samisk kan bli opptatt i foreningen. I år var saken meldt inn igjen, men resultatet ble det samme.  Dette vedtaket har fått mye medieoppmerksomhet. For meg som har vært utsatt for en fornorskningspolitikk oppleves det sårende å ikke være god nok samisk forfatter fordi jeg skriver på norsk; og selv om mine bøker er oversatt til samisk.

Sett sammen med at styremøtene ikke skal tolkes, er dette ekskluderende for de av medlemmene som ikke snakker samisk. Hvilket språk som velges som arbeidsspråk i foreningen er uvesentlig; bare det blir tolket slik at alle medlemmene kan arbeide i vår fagforening.  

Den nåværende leder har mange verv og roller- som for meg blir uryddig fordi hun med dette får mange hatter å ha på seg; Jeg blir usikker på når hun har SGS hatten på, og når hun har andre sin hatt. Et eksempel på dette med rolle/ verv sammenblanding er at hun har jobbet i Davi Girije- og når SGS antologi i år blir trykt på dette forlaget, uten at det er innsyn i prosessen med anbud og valg av forlag blir det uryddig for meg. I tillegg stilte dette forlaget- som det eneste opp med en stor stand på 40 års jubileet med rollup med bilde av både nåværende og tidligere leder av SGS. Dette gir meg en flau smak i munnen over mangel på innsyn i hvordan leder står frem. Ved å ha så mange roller og verv, ble det på årsmøtet stilt spørsmål med om dette var hensiktsmessig, og om det var et tak på hvor mange roller en leder kan ha. Det burde kanskje ha vært diskutert nærmere det med rolleforståelse som leder.

Leder opplyste i tillegg at hun ikke stilte opp når hun ble bedt om kommentar fra pressen, fordi hun ikke fikk vinkle sakene selv. Jeg tenker at det er betenkelig med en leder med en slik holdning til pressens interesse for det indre liv i SGS. Sist hun var invitert var uken før årsmøtet da June Sommer Strask og hun skulle debattere i NRK radio. Da ble journalisten møtt av at leder ikke tok telefon, selv om intervjuet var avtalt.

Jeg vil understreke at jeg ikke føler meg som noe offer for prosessene internt i SGS. Jeg er heller lei meg for at en liten gruppe forfattere i randsonen driver med så mye splitt og hersk. Det føler jeg er uverdig av den 40 år gamle foreningen. Jeg merket meg med flere at flere av stifterne av foreningen stemte mot leders innstillinger i saken, og at sågar et forslag fra Marry A. Somby om å begynne å jobbe med fred og forsoning i foreningen ble bifalt.

For meg personlig var sametingsråd Henrik Olsens hilsning til jubileet med at han tenkte samisk litteratur trengte alle stemmer som skriver, en stor trøst. Han var klar på at han ikke likte årets opprettelse av vedtaket fra i fjor om at bare de som skriver på samisk kan bli medlemmer. Han understreker at årsmøtet er SGS høyeste organ og at det kun er formelle feil som kan påklages. Jeg mener at det er en rekke formelle feil i avviklingen av årets årsmøte i SGS .

Som samisk forfatter er jeg ikke tjent med de vedtak som oppleves som diskriminerende, og jeg håper at de kan omgjøres til en inkluderende forening for alle samiske forfattere – uansett hvilket språk de baserer sin forfattergjerning på.

Så spørsmålet er hva Sametinget- som bevilger penger til SGS mener om denne saken.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse