Annonse

En bjørnetjeneste

Et sted må isbjørnen få være i fred. På Sjuøyane, for eksempel.

Brødtekstbilder: 
HANNBJØRN: Dette er bjørnen som ble avlivet etter at en tysk mann i 40-årene ble skadet av den. Foto: Sysselmannen
Hvis du befinner deg på Sjuøyane, og ikke er polarforsker eller Børge Ousland, er det verdt å stoppe opp og spørre hva du har her å gjøre.

En tysk cruiseansatt ble denne uka skrevet ut av UNN, etter å ha kommet levende ut av klørne på en avmagret isbjørn da han skulle sikre en strand på Sjuøyane nord for Svalbard. God bedring til ham. Og god bedring til arbeidsgiveren: Hapag-Lloyd  Cruises har i skrivende stund fått 13.010 kommentarer på sitt Facebook-inlegg hvor de forteller om og beklager hendelsen - i tillegg til de som i følge kommentarfeltet er slettet. De aller færreste har tatt til tastaturet for å gratulere med fellingen av isbjørnen, for å si det slik. Derimot har kjendiser som Ricky Gervais og flere kjente biologer og miljøvernere idiotforklart rederiet og passasjerene. Det er ikke bare et problem for sommervikarene som skal røkte sosiale medier for Hapag-Lloyd. Det er et problem for Norge. Vi er kjent for å være et av verdens rikeste og beste land å bo i, for å dele ut fredspris og ha en trillion dollar i banken. Vi er derimot ikke kjent for å være snill med dyrene og ta vare på villmark. For vi er vant til å ha begge deler i overflod. 

Siden den første skuta gikk fra Tromsø til Ishavet i 1820 har vi vært et naturgitt sted å starte for alle som ville slakte ned sel, kval og ikke minst isbjørn. Ved Rådstua i sentrum og på sydspissen stod bur med levende isbjørn. Men de aller fleste kom hit som skinnfeller. Vi kunne jo ikke holde på sånn til evig tid. I 1973 ble isbjørnen totalfredet. Da var det bare 1000 bjørner igjen på Svalbard. Dessverre var våpenhvilen ensidig. Isbjørnene fikk ikke med seg at de ikke lenger trengte å forsvare sitt territorium, slik er det med instinkter. Siden har tre mennesker blitt drept og seks skadet av isbjørn på Svalbard, i følge tall fra Sysselmannen. Tre drepte på 45 år er tre tragedier, men en liten trussel for bestanden av mennesker. Derimot er 100 isbjørner i samme periode drept i nødverge. Det kunne vært flere, men en kraftig innstramming av regelverket samtidig som cruisetrafikken øker har holdt antall farlige episoder stabilt. 

Nå er det cruiseskipene som gjør at Tromsø fortsatt kan smykke seg som Porten til Ishavet. Arktis har seilt opp som en bucket list-destinasjon for pengesterke mennesker som allerede har sett og opplevd alt annet. Nå cruiser de rundt Svalbard og opplever urørt natur. Det vil si, den var urørt til de dukket opp. Og de nøyer seg ikke med å se herlighetene på avstand. De går i land. I følge redegjørelsen fra Hapag-Lloyd foregår det slik: Fire personer går i land for å sette opp landstasjon og sjekke om det er bjørn i området. I følge operatøren avbrytes besøket på land om det dukker opp bjørn. I dette tilfellet kom bjørnen brått på, og skadet en av isbjørnvaktene før den ble skutt i halsen og døde. 

Det viktigste spørsmålet er hvorfor mannskap og turister fra Hapag-Lloyd og andre operatører egentlig skal få gå i land på Sjuøyane. Det er en liten gruppe med noen kvadratkilometer store øyer, like nord for Nordaustlandet. Siden Arktis først ble utforsket har dette vært endepunktet, her måtte man snu og seile hjem med sine oppdagelser eller fortsette med hundeslede på isen. For isbjørnen blir det snarere tvert om: Her er det nordligste punkt den kan kjenne fastland under potene. Skal den lenger sør risikerer den å treffe mennesker.

Vi har alltid vært et folk av oppdagere. Den første nordmannen fulgte iskanten oppover og oppdaget landet som smeltet frem. Vikingene satte seil til Island, Grønland og Vinland. Vi var først på Sydpolen, og Tromsø har siden 1800-tallet  vært base for utforskingen av Arktis. I dag er det ikke Amundsen, men feterte cruiseturister som lander med charterfly og seiler mot nord. Vi huser også Norsk Polarinstitutt som er direktorat for norsk del av Arktis, og sender forskere opp i isødet. Norge har med sin vidstrakte kontinentalsokkel karret til seg enorme mengder hav og is. Det forplikter. Så har også Svalbardmiljøloven strenge regler både for ferdsel og hensyn til isbjørnene. Flere saker hvor isbjørn er skutt i nødverge de siste årene har endt med kraftige bøter. Det holder ikke at den tygger i seg en hund eller er litt nærgående, menneskeliv eller kostbar eiendom må stå i umiddelbar fare. Men det er for seint for bjørnen når dommen er falt. Det ville vært bedre om den og menneskene ikke krysset veier. Et sted må den få være i fred. 

Hvis du befinner deg på Sjuøyane, og ikke er polarforsker eller Børge Ousland, er det verdt å stoppe opp og spørre hva du har her å gjøre. Verden er ferdig oppdaget. Det finnes ikke lenger hvite flekker på kartet. Tvert mot finnes det altfor få steder som får være i fred. I Antarktis seiler Hurtigruten og setter i land passasjerer for å fotografere pingviner og sjøløver. Fra Russland kan du reise til Nordpolen med isbryter. Pengesterke folk med midtlivskrise går i kø med oksygenflasker langs toppeggen på Mount Everest. Så hvis du har betalt mellom 120 og 230.000 kroner for charterfly fra Hanover til Longyearbyen, og en uke i panoramasuite på MS “Bremen” med veranda, minibar og roomservice, er det verdt å tenke over hvilket fotavtrykk din lille tid på jorden skal etterlate. For all del: Reis til Longyearbyen, ta en tur til Barentsburg og Pyramiden og legg igjen masse penger til turistnæringen. Isbjørn kan du se på National Geographic. Det er nemlig WiFi i lugarene til MS “Bremen”. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse