Annonse

En fordummende debatt

Både programlederne og kommentatorene framstår som en slags øversteprester som besitter den riktige tro, de beste analyser og gir de gode svar.

Selvsagt skal politisk debatt ha temperatur og nerve, men når programlederne ser det som sin fremste oppgave å avbryte enhver meningsytring før den er fullført, ender debatten med at alle taler i munnen på hverandre. I stedet for å være opplysende, framstår debatten som fordummende.

Det er både frigjørende og fortvilende å lese John Gustavsens treffende analyse av årets valgkamp i kronikken i Nordlys 2. september 2019.

Når små saker hauses opp, og helt vesentlige saker totalt neglisjeres, kan valget karakteriseres som «et latterlig valg» slik han gjør, men kanskje mer dekkende som en fordummende debatt. Det er mange grunner til det, men her vil jeg dvele med medias rolle.

Den tyske filosofen, journalisten og samfunnsdebattanten Alexander Grau hevder at det har vokst fram det han betegner som «massemedialt pregete demokratier». Slike demokratier preges av at media er mer enn før er med på å sette dagsordenen.

Det skjer primært med valg av politiske saker og utspill som media velger å følge opp, og måten oppfølgingen skjer på;  hvordan debatt-regien er. Dermed bidrar media ofte til å forsterke de mest outrerte politisk utspill og dermed innsnevre  og ensrette den politiske debatten.

Et godt eksempel på dette finnes i samme Nordlys som kronikken til Gustavsen, der Nordlys bruker sin leder på utspillet fra ungdomsorganisasjonen til minipartiet Venstre. Unge Venstre med sin mediebevisste leder Sondre Hansmark krever legalisering av hasj.

Utspillet har fra før fått stor mediadekning. Det har blitt utførlig diskutert i Dagsnytt 18, og episoden på Breivika videregående skole i Tromsø, der saksinnholdet forsvant og utspillet kom til å dreie seg om ytringsfrihet, fikk også dekning i Dagsrevyen.

Det er all grunn til å kritisere media for at de ikke foretar en nærmere vurdering av sakens relevans og betydning i den pågående valgkampen, men velger å følge opp nærmest ethvert saksforhold som medfører en modus av moralsk opprørthet. I denne prosessen er media sterkt medvirkende til en ekstrem ideologisering av alle debatter og stridsspørsmål.  

Det Nordlys på lederplass betegner som «livsfjerne og ekstreme synspunkter», løftes dermed fram i en emosjonell kamp for å påvirke og forme den offentlige mening.

Media og særlig TV har et stort ansvar og å formidle politiske standpunkt, klargjøre konsensus og motsetninger og gi relevant opplysning. Selvsagt skal politisk debatt ha temperatur og nerve, men når programlederne ser det som sin fremste oppgave å avbryte enhver meningsytring før den er fullført, ender debatten med at alle taler i munnen på hverandre. I stedet for å være opplysende, framstår debatten som fordummende.

De eneste som får fullføre meningsytringer, er kommentatorene etterpå som i et skinn av saklighet skal fortelle oss velgere hva politikerne egentlig sa, deres egentlige motiver, intensjoner og strategier. Både programlederne og kommentatorene framstår som en slags øversteprester som besitter den riktige tro, de beste analyser og gir de gode svar.

Med all respekt: Det kan vi lang på vei klare oss foruten. Det truer faktisk vårt demokrati mer enn det styrker det. Kjernen i vårt demokratiske system er nettopp tiltro til enkeltmennesket. Tanken er at den som har stemmerett i vårt politiske system, er i stand til å danne seg selvstendige meninger og foreta valg også i saker der en ikke har spesifikk kompetanse.  En hovedtanke i folkesuverenitetsprinsippet er at makten ligger hos og utgår fra folket.

Selvsagt er saklig opplysning viktig som også innebærer moralsk ansvar, men folket skal ikke primært tales til, men lyttes til.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse