Annonse
En kombinasjon av redusert oppdragsmengde og økte kostnader vil kunne føre til tap av arbeidsplasser og konkurser. Vi befinner oss i en fastlåst situasjon der entreprenørene blir den tapende part, skriver Martin Grønnslett.

​​​​​​​En forsinket krise?

De negative effektene av koronapandemien vil treffe de forskjellige delene av norsk næringsliv ulikt. I anleggsbransjen kan høsten bli tung dersom ikke oppdragsmengden tar seg opp.

Anleggsentreprenørene har de siste månedene lagt ned en kjempeinnsats for å sikre forsvarlig drift på igangsatte prosjekter. Mange har klart å holde folk i arbeid, men smitteverntiltakene og redusert produksjon har påført bedriftene betydelige kostnader.

I en undersøkelse nylig gjennomført blant 874 entreprenører oppga 56 prosent at pandemien og smitteverntiltakene har medført negative økonomiske konsekvenser for egen virksomhet. I så godt som alle tilfellene er dette kostnader entreprenørene har måttet bære selv. Oppdragsgiversiden har ikke ønsket å ta sin del av denne regningen.

Samme undersøkelse viser at det er stor usikkerhet rundt oppdragsmengden i anleggsbransjen etter sommeren; 34 prosent av entreprenørene beskriver egen oppdragsmengde som «dårlig»/«svært dårlig» og 13 prosent vurderer nå nedbemanninger.

En av hovedgrunnene til denne usikkerheten er lav aktivitet i kommunal sektor i løpet av de siste månedene. Kun fire prosent av entreprenørene svarer at kommuner og fylkeskommuner har utlyst flere anbud i år sammenlignet med i fjor. I en tid der vi trenger at offentlige oppdragsgivere skaper aktivitet, skjer dessverre det motsatte. Fra kommunal sektor er tilbakemeldingen at uvisshet rundt egne koronakostnader gjør at bygg- og anleggsprosjekter settes på vent.

En kombinasjon av redusert oppdragsmengde og økte kostnader vil kunne føre til tap av arbeidsplasser og konkurser. Vi befinner oss i en fastlåst situasjon der entreprenørene blir den tapende part. Det forteller oss at krisepakkene fra Stortinget så langt ikke har truffet godt nok.

Politikerne kan løse denne floken ved å komme med tiltak som gir økt aktivitet, som ekstrabevilgninger eller garantier til kommuner og fylkeskommuner. I tillegg må statlige oppdragsgivere få økonomiske rammer som gjør de i stand til å dekke deler av merkostnadene til entreprenørene.

RIF har anslått at norske kommuner og fylkeskommuner har et vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på 1450 milliarder kroner. Det er et nærmest ufattelig beløp. Det vil være god samfunnsøkonomi å benytte ledig kapasitet til å ta tak i dette behovet.

Disse tiltakene vil bidra til å sikre arbeidsplasser, ikke minst i distriktene, samtidig som vi kan få rustet infrastrukturen vår for framtida. Da må det handles nå.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse