Annonse
PENGEBINGE PÅ HAVBUNNEN: Fra Goliat-feltet utenfor Finnmarkskysten. Oljedirektoratet har denne uka presentert beregninger som viser at det finnes 50 slike felt i den nordøstlige delen av Barentshavet.

En pengebinge for Norge

Det blir stadig tydeligere at Barentshavet vil levere store mengder drivstoff til den norske velferdsstaten.

Tidligere denne uka passerte markedsverdien på det norske oljefondet 8000 milliarder kroner. Det er et ufattelig stort tall, og unge og gamle nordmenn burde ta en stille stund og reflektere over hvor disse verdiene er skapt. Dersom oljepengebruken er ansvarlig, vil dette fondet bidra til å sikre velferd for framtidige generasjoner i Norge.

Milepælen ble nådd samtidig som Oljedirektoratets direktør Bente Nyland oppgraderte anslagene over de såkalt oppdagede olje- og gassressursene i Barentshavet. De viser seg å være dobbelt så store som først antatt.

Oljedirektoratet har kartlagt den østlige delen av Barentshavet nord – et område på om lag 170.000 kvadratkilometer, et enormt havområde som er større enn hele den norske delen av Nordsjøen.

Det er etter dette at andelen uoppdagede ressurser i Barentshavet nå blir oppjustert fra 50 til nesten 65 prosent av de totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel. Verdiene er beregnet til 900 milliarder kroner.

Ressursene i det nye området er anslått til å være like stort som 14 Johan Castberg-felt, og mer enn fem ganger Snøhvit-feltet, eller 50 ganger Goliat-feltet utenfor Sørøya.

Oljedirektoratet har nå gjort sin jobb gjennom seismikk og grunne boringer. Nå blir det opp til Stortinget og Regjeringen å beslutte om områdene i det nordøstlige Barentshavet skal åpnes. I mellomtiden vil Russland allerede ha startet arbeidet med å utvikle felt gjennom leteboring i de samme områdene.

De nye anslagene fra Oljedirektoratet har blitt mottatt med protester fra miljøbevegelsen, som hevder at det vil være uansvarlig å bore etter petroleum i vernesonen ved Svalbard. Det hevdes også at en norsk utvinning i disse områdene ikke vil være forenlig med våre forpliktelser til å redusere klimagass-utslippene.

I oljelandet Norge er det paradoksalt nok en utfordring for mange å forstå at velferdsstaten kollapser dersom Norge stenger kranene til sin viktigste inntektskilde.  Verden vil i lang tid fremover ha behov for olje og gass, og Norge har ikke noe alternativ som kan erstatte de store inntektene fra sokkelen. Den nye oljen, som er et populært begrep, eksisterer simpelthen ikke.

Det er ingen overraskelse at ordføreren i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen, som uttrykker størst begeistring over de nye prognosene. I nord vil Øst-Finnmark, på grunn av sin  geografiske beliggenhet, ha store muligheter for å skape leverandørindustri og arbeidsplasser på land. Men først og fremst er dette en mulighet for hele Norge. Selv om myndighetene skulle beslutte å åpne områdene, er det likevel oljeprisen som vil avgjøre selskapenes interesse for å utvikle feltene.

Det er verdt å merke seg at en stor del av ressursene Oljedirektoratet har undersøkt ligger i det tidligere «omstridte området», og mesteparten av den nye informasjonen er samlet inn etter at delelinjeavtalen med Russland trådte i kraft sommeren 2011. Dersom ressursene strekker seg over grensen, har et vedlegg til delelinjeavtalen lagt føringer for hvordan Norge og Russland skal kunne dele inntektene og utnytte egrenseoverskridende felt i Barentshavet.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse