REKTOREN OG KONGEN: Kong Harald sammen med rektor Anne Husebekk under 50-års markeringen for UiT i Tromsø torsdag denne uken. Foto: Ivan Ortegon/Nordlys

En gigant runder 50

Torsdag denne uka var Kong Harald til stede for å markere at det er 50 år siden Stortinget tok beslutningen om å etablere Universitetet i Tromsø. Senere har universitetet endret navn til UiT Norges arktiske universitet, og har nå over 18.000 studenter.

Noen vil ha det til at det mer eller mindre var en tilfeldighet at myndighetene valgte Tromsø som vertsby for det nordnorske breddeuniversitetet. Slik var det ikke. Lokaliseringen var et resultat av langsiktig strategisk arbeid, som dagens generasjon med beslutningstakere i Tromsø har mye å lære av. Samfunnsbyggerne på 1960-tallet visste at ingenting kommer av seg selv.

De tromsøværingene som husker byen slik den var i 1967, vil umiddelbart forstå den enorme betydningen UiT har hatt. Byen har endret karakterer fullstendig, og UiT har blitt den store motoren for vekst og utvikling i Tromsø.

Men Universitetet har mest av alt vært et uhyre viktig instrument for en hel landsdel. UiT har blitt grunnmuren når det gjelder å skape likeverd med landet for øvrig.  Det er levert titusenvis av ingeniører, jurister, lærere, leger og andre helsearbeidere til samfunnet. Og en stor del av studentene har blitt – og blir - igjen i Nord-Norge etter fullførte studier.

Det er også verdt å minne om at UiT de siste årene har vært vært gjennom flere store og krevende fusjoner i Alta, Narvik og Harstad. Her er det mange ulike interesser som er veid opp mot hverandre, for å skape det som så langt ser ut til å være et vellykket resultat. I sum har det styrket utdanningstilbudene i Nord-Norge.

Noe av det som imponerer mest er hvordan UiT hevder seg i tøff internasjonal konkurranse. Universitetet preges av høy faglig kvalitet, med stor produksjon av forskning og doktorgrader.

Noen mørke skyer er det imidlertid.  UiTs posisjon er nemlig ikke noe som kan tas for gitt.  Det gjelder ikke minst den viktige medisinerutdanningen, der UiT samhandler med UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge).  Den siste tiden har toneangivende stemmer i Nordland gått imot at UNN skal være et fullverdig universitetssykehus med samme innhold som St.Olavs hospital, Haukeland og Oslo Universitetssykehus.

At slike signaler kommer fra vår egen landsdel er svært alvorlig, og bør være en vekker for både regionale politikere og de nordnorske stortingsrepresentantene. Kanskje er det behov for voksenopplæring om hvordan kompetanse i verdensklasse møysommelig er bygd opp, til beste for den nordnorske befolkningen. Det må være et felles nordnorsk ansvar å forsvare dette byggverket.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse