Annonse
Mange lyttet til en engasjert Børge Brende under Arctic Frontiers i Tromsø i morges. Foto: Torgrim Rath Olsen

En god og en ganske dårlig nyhet

Økende temperaturer vil altså gi oss nye virus og sykdommer brakt til oss av stikkmygg, flått, smågnagere og flaggermus som alle sprer seg mot nord.

Snakk om skjebnens ironi. Utenriksminister Børge Brende var i morges midt inne i den uhyre krevende overgangen, den han antakelig hadde brukt en del tid på å få til i forkant:

Brende hadde nettopp snakket om planetens miljøproblemer, målene som må nås og Norges ansvar. Han hadde også rukket å forklare at 1,3 milliarder mennesker lever uten elektrisitet og at verden trenger mer energi for videre utvikling. Men idet han skulle stupe inn i den litt ubehagelige materien, altså hvorfor Norge kommer til å fortsette utvinningen av mer olje og gass - ja, da gikk strømmen.

Da hadde de mange frammøtte under Arctic Frontiers på Universitetet i Tromsø, deriblant 120 journalister og representanter fra 37 land, allerede fått høre Sametingets kloke president Aili Keskitalo videreformidle velbegrunnet bekymring for hvordan mineralutvinning (Nussir-prosjektet, som Solberg-regjeringen allerede har godkjent reguleringsplanen for), kraftlinjer og mulige vindmølleparker vil komme på bekostning av reinbeitedistrikter og bærekraftig samisk kultur i Sapmi.

Sametingspresidenten fikk heldigvis sterk støtte fra såvel prins Albert II av Monaco og Singapore-minister Sam Tan like etterpå. Spesielt imponerende var det sterke engasjementet fra prinsen, som virkelig ikke hadde skjerfet foran munnen da han talte.

I svært klare ordelag snakket han kunnskapsrikt om Arktis som symbol på truslene som henger over oss overalt, at urfolk må inkluderes i arbeidet framover og at «vi er en uansvarlig sivilisasjon som er inne i en ødeleggende sirkel». Oppfordringen til det viktige klimamøtet i Paris senere i år var like krystallklar. Før han kom med den gode nyheten:

- Løsningene finnes. Og alt er opp til oss, sa prinsen, før han siterte den tyskamerikanske statsviteren Hannah Arendt: «Progress and disaster are two sides of the same coin.»

Også andre kom langveisfra for å fortelle at de har forstått at endringene i Arktis er langtidsvarselet for dem. Og antakelig er det ikke en gang spesielt langt.

Fra USA, som overtar presidentskapet i Arktisk Råd i april, er Robert Papp jr (USAs første arktiske ambassadør) sterkt tilstede og viste offensiv kraft i dag. I likhet med flere andre ser han et annet spesielt trekk ved Arktis; som fredelig område, der dialog og samarbeid har gitt resultater å bygge videre på, på flere områder.

Her ligger da også Arctic Frontiers' glimrende utgangspunkt som arena for samtaler og enighet, ikke bare blant befolkninger med interesser i nord, men nå også med stadig større interesse fra andre mye lenger sør.

Sammenhengene - og at det går begge veier - er den ferske rapporten utarbeidet av professor Terje Traavik ved UiT og GenØk - Senter for biosikkerhet, et godt eksempel på. Den gir oss dårlige nyheter i form av klimaendringenes hittil ukjente effekter nordpå.

Under den pågående globale oppvarmingen vil økosystemer og samfunn i nord med stor grad av sikkerhet trues av invaderende og potensielt skadelige virus mennesker og dyr i nordlige områder ikke har erfaring med og dermed mangler immunsystem mot.

Økende temperaturer vil altså gi oss nye virus og sykdommer brakt til oss av stikkmygg, flått, smågnagere og flaggermus som alle sprer seg mot nord. Blant sykdomsfremkallende virus som nå beveger seg nordover finner vi blant andre West Nile Virus (WNV) og flere slektninger av dette, Dengue virus (DENV), flere hantavirus-arter, nye flåttbårne encefalitt virus (TBEV), samt rabies- og ebolalignende virusarter.

Rapporten peker på nettopp forskning, overvåkning og samarbeid mellom nasjoner som avgjørende for å beskytte biologisk mangfold, økosystemer og menneskehetens helse. I likhet med klimaproblemene kjenner naturligvis heller ikke virusspredende dyr nasjonale grenser.

Til slutt kom forresten strømmen tilbake på UiT, men ikke før Børge Brende var ferdig. Utenriksministeren tok det imidlertid sporty og på strak arm. Han hentet fram utestemmen, og den nådde langt nok, den. I det store auditoriet på UiT var nemlig folk kommet for å lytte.

Arctic Frontiers viser at stadig flere vil nettopp det; lytte. Da er det de klare stemmer som gjelder, og hvis de skal nå langt: Flere som sier det samme, samtidig. Gjerne i kor, gjerne fra nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse