Annonse
Illustrasjonen viser to alternativer fra Tromsøya til Håkøya. Disse alternativene forkastet Statens Vegvesen. Foto: Statens Vegvesen

En god nyhet, en dårlig – og to problemer

Resultatet er at det offentlige har sølt vekk ni millioner kroner. Alt ifølge Vegvesenet. Er dette riktig, er det dypt rystende.
Den gode nyheten: Tromsøs bærende politiske partier er nå, anført av sentrale borgerlige politikere, enige om hovedretningen i en viktig samferdselssak. Kryss (eller rundkjøring) i taket. Det ser nå ut til å være et bredt politisk flertall på tvers av blokkene, om at det såkalte Håkøya-alternativet er det beste for utviklingen av Nord-Norges største by.
 
Tromsø trenger nytt rom til å vokse, og en Håkøya-forbindelse åpner opp helt nye områder nær dagens bykjerne. De lærde strides om tallene, men at Tromsø vil vokse videre, er hevet over tvil. 40.000 nye Tromsø-væringer frem mot 2050, er et forsiktig anslag. I tillegg henger dette valget sammen med en fremtidig kystriksvei. Det betyr, som eksempel, at kjøretiden Tromsø – Finnsnes kan reduseres til 45 minutter. Det gir mulighet for sterkere integrasjon mellom to viktige arbeidsmarkeder.
 
Med E8-marerittet friskt i minnet, er det beroligende å registrere bred enighet. Og Aps byrådslederkandidat Kristin Røymo fortjener ros for at hun ikke forviller seg inn i en detaljdebatt rundt byrådspartienes signal, men slår fast at dette også er hennes vilje. Uavhengig av hvem som vinner valget, er retningen gitt. Så blir det opp til Røymo og å håndtere Rødt og SV i tiden fremover.
 
Den dårlige nyheten: Håkøya-enigheten på borgerlig side ble kommunisert samme dag som styringsgruppa for Kvaløya-forbindelsen kom med sin innstilling, og kom ettersigende som lyn fra klar himmel på Statens vegvesen. Bare i år har styringsgruppa hatt fem møter. Ifølge Vegvesenet har ikke Håkøya-iveren vært flagget én eneste gang, til tross for at byråd Britt Hege Alvarstein (Frp) har ledet gruppearbeidet. Også lederen av byutviklingskomiteen i Tromsø, Frid Fossbakk (H), har deltatt i arbeidet, og har vært på flere møter – i tillegg til flere administrativt ansatte i Tromsø kommune. Resultatet er at det offentlige har sølt vekk ni millioner kroner. Alt ifølge Vegvesenet. Er dette riktig, er det dypt rystende, og bidrar til å svekke tilliten ytterligere mellom Tromsø kommune og Statens vegvesen. Dette er også helt ulikt den måten måten samferdselsutvikling foregår på i byer som Bodø, Harstad og Hammerfest – eller Bergen, for den del. I iveren etter å skape resultater i valgkampen, trekkes nye konklusjoner lynraskt - uten at allmennheten har fått rimelig anledning til å sette seg inn i utredningen. Det vitner om en udemokratisk, og en smule arrogant holdning. Britt Hege Alvarstein (Frp) og byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) kan ha så mye rett i Håkøya-alternativet som de bare vil, men kommer ikke unna at fremferden er problematisk. Det bør både innrømmes og beklages for å sikre fornyet tillit og fremdrift.
 
Problem 1: Vi har etterlyst visjoner for Tromsø, og med Håkøya-alternativet ser vi at viljen til å heve blikket finnes, også med Øyvind Hilmarsen og dagens byråd. Men det har også åpenbare konsekvenser. Ved å forkaste styringsgruppas innstilling, sier man nei til en relativt rask, effektiv og kvalitetssikret løsning for å avhjelpe det som tross alt er en prekær nåsituasjon for Kvaløya-bilister som skal til og fra Tromsøya. De står nå overfor millioner av timer i kø for å komme seg til og fra jobb, barnehage og servicetilbud, som de kunne sluppet med en ny bru parallelt med Sandnessundbrua, som ligger i styringsgruppas innstilling. En løsning som endatil vil avlaste trafikken langt mer effektivt enn en den som nå synes villet av det politiske flertallet.
 
Problem 2: Ingen kan med sikkerhet si hva en Håkøya-løsning vil koste, ut over at det blir mye dyrere. Finansieringen i seg selv er en uavklart nøtt. Men at en del av denne må komme i form av (mer) brukerbetaling, er sikkert. Dermed står vi over en pikant politisk situasjon. Antibompenge-partiet Frp går nå i bresjen for en dyrere løsning, hvor bilistene i en del av distrikts-Tromsø må ta den største andelen av regninga for det som egentlig er et strategisk begrunnet byutviklingsprosjekt. I Tromsø har man for så vidt gode erfaringer med brukerbetaling. Den lokale drivstoffavgiften er viden kjent–og anerkjent. Og bompenger aksepteres av de fleste. Men at dette vil skurre for mange, ikke minst Frps kjernevelgere, kan det neppe være tvil om. Sånn sett representerer byråd Alvarsteins og Frps tydelige signal ny og overraskende vilje til å ta politisk risiko–som kan bli dyr, og kanskje allerede må betales nå. God helg!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse