Annonse
At ikke Spekter, det nasjonale helsevesenets arbeidsgiverorganisasjon har tatt til orde for aktiv import av helsepersonell fra Filippinene er til forundring, skriver Tom Pettersen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

En grundig varslet krise

Det er våre arbeidsinnvandrere som har dempet det som ellers allerede ville vært en katastrofe for landsdelen.

Den senere tids oppmerksomhet knyttet til befolkningsnedgangen i nord, og de følger denne gir og vil gi, er absolutt på sin plass. Alvoret tatt i betraktning.

Men mange av aktørene som nå uttrykker overraskelse og forskrekkelse har vært grundig varslet gjennom mer enn ti år. Og reaksjonene kan da fort tolkes som et forsøk på å unndra seg ansvar for å ha unnlatt å handle, eller kanskje enda verre, et forsøk på å dra politiske fordeler ut av elendigheten.

Ledende politikere, næringslivsledere og organisasjonene i arbeidslivet har hatt tilgang på et utall rapporter, og fått advarsler på løpende bånd, blant annet via Konjunkturbarometeret for Nord-Norge og en mengde godt omtalte og lett tilgjengelige publikasjoner. Budskapet har gjennom snart to tiår vært utvetydig; - pågående fraflytting, kombinert med lave fødselstall vil ramme landsdelen hardt i løpet av få år. Først distriktene, og deretter hele landsdelen. Med store kostnader som følge.

Allerede for ti år siden var det direkte tapet landsdelen hadde på grunn av langveispendlere sørfra beregnet til mer enn én milliard. Hva dette beløper seg til i dag, og om ti nye år, kan en bare tenke seg og frykte. Men dette er tapte penger som skulle ha kommet oss innbyggere til gode. Blant annet i form av god infrastruktur, samferdsel, skoletilbud og velferdstjenester.

Et omsorgstilbud bemannet av innleide, pendlende vikarer koster dobbelt, og gir betydelig dårligere tjenestekvalitet. Samtidig som lokal kompetansebygging, arbeidsmiljø og lokalsamfunn forvitrer. Og mange av våre kompetansemiljøer står etter hvert i tilsvarende situasjon.

At Nord-Norge stadig får en lavere andel av Norges befolkning har også sine kostnader. Åpenbart når det gjelder statlige økonomiske overføringer, men kanskje like ille på sikt, også når det gjelder politisk makt og påvirkning.

Sett fra sidelinja ser det dessverre ut som om de samfunnsaktører en skulle forvente ville sette kreftene inn for å rette opp situasjonen stort sett er tause, eller går i ring mens de mumler gamle mantraer og bevilger symbolske ofre til mediajippoer. Tror de virkelig at ungdommen vil slutte å reise ut? Når all statistikk viser at det skal kraftige nedgangstider til for å bremse flyttestrømmen mot de største sentra. Eller regner de i fullt alvor med at fruktbarheten uten videre skal eksplodere?

Det er våre arbeidsinnvandrere som har dempet det som ellers allerede ville vært en katastrofe for landsdelen. Men det var også lett å forutse at både svensker og folk fra Europa forøvrig i all hovedsak ville returnere hjem når egne lands økonomi var i stabil vekst. Slik den er nå. Med mindre vi tok aktive og virkningsfulle grep for å styrke deres tilhørighet til Nord-Norge.

Den muligheten er det dessverre bare noen få lokalsamfunn og kommuner som har valgt å bruke. Men de som har gjort en skikkelig, målrettet innsats over tid har i hovedsak lykkes, og kan i dag glede seg over bærekraftige samfunn. I motsetning til det store flertall kommuner, og Nord-Norge som helhet. Kunnskapen om hva som virker, både på kort og lang sikt er heldigvis lett tilgjengelig. Og koster mye mindre enn fancy videoshow.

Som når det gelder landsdelelens aktører må det anføres at heller ikke nasjonale politikere, myndigheter og aktuelle organisasjoner synes å ha tatt alvoret inn over seg. Mens mange andre land, som eksempelvis Canada, har gitt sine demografisk utsatte områder spesielle betingelser med hensyn til arbeidsinnvandring og støtte til inkluderende tiltak, har våre myndigheter toet sine hender. Og tilsynelatende latt seg styre av inntrykkene fra sine nærmeste kvartaler.

Har ikke landsdelens politikere tenkt å utfordre sine partier til å gi Nord-Norge betingelser for å fortsette å utvikle landsdelen? Til nasjonens fortjeneste.

At ikke Spekter, det nasjonale helsevesenets arbeidsgiverorganisasjon har tatt til orde for aktiv import av helsepersonell fra Filippinene er til forundring. De samme sykepleierne som rekrutteres i tusentall til blant annet USA, Canada, Finland, Japan og Sør-Korea med ILO’s fulle aksept. Som er minst like godt utdannede som våre egne, og som går ledige i årevis i hjemlandet.

Og hvor er KS, kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon? Er de like tilfredse som arbeidstakerorganisasjonene med en eksplosiv økning i bruken av ekstraordinære lønns- og rekrutteringsbetingelser?

Hva med NHO, som en knapt nok hører et pip fra ut over en evig repetisjon av behovet for nye arbeidsplasser? Tenker de ikke noe rundt at ny virksomhet skal bemannes? Og at kostnadene vil eksplodere når arbeidskrafta må kjøpes langt vekk i fra?

Har ikke disse, i likhet med landsdelens politikere tatt inn over seg den virkeligheten vi er i? Vil heller ikke de utfordre sine sentrale ledd til å ta Nord-Norges demografiske utfordring på alvor?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse