Annonse
FORBILDE: Jonas Johansen var trolig den av TIL-spillerne som tok seg aller mest tid med de unge supporterne som stormet banen etter seieren mot Bodø/Glimt søndag. Han signerte autografer, stilte på selfies og ga bort hanskene sine til stor jubel fra barna. Foto: Scanpix

En heltehistorie fra Workinnmarka

En dag ringer det på døra. Jeg tror jeg måtte måpe, gråte og klype meg i armen, alt på en gang.

Det er vanskelig å beskrive hvordan det føltes for en 8-10 år gammel gutt. At en som var mye eldre, mer populær og uendelig mye bedre i fotball plutselig sto i døra! At han i det hele tatt visste hvor jeg bodde!

Du visste det kanskje ikke, men på Tromsø Idrettslag spiller en ekte helt.

Ja, han scoret målet som sikret opprykk til eliteserien i 2014. Og ja, han var involvert i alle målene da TIL berget plassen med den allerede legendariske 3-1-seieren mot Bodø/Glimt sist søndag.

Men historien om Jonas Johansen er først og fremst en annen heltehistorie. Om en som har støttet de svake og kanskje endret livet til flere mennesker enn han vet selv engang. 

Både Jonas og jeg er vokst opp i Workinnmarka vest på Tromsøya. Jonas er født i 1985, jeg selv i 1988.

Jeg innbiller meg at Jonas ikke var mer enn så vidt ute av bleiene før fotballtalentet hans ble oppdaget. I hvert fall tok det kun ca. 12-13 år før Europas beste klubber begynte å vise interesse for ham. 

Han var i avisene. Han var - selvsagt - på ungdomslandslaget. Han var den eneste vi visste om som var med i et dataspill, nemlig Championship Manager.

Guttene så opp til ham, jentene (og sikkert noen av guttene) var forelsket i ham.

I vårt mikrokosmos var han den største stjernen.

Hvis jeg legger til musikk når jeg fremkaller disse minnene fra hukommelsen, så minner det om en amerikansk ungdomsfilm.

Men så passer det ikke likevel. For skolens kjekke, supertalentfulle fotballhelt gir ikke buksevann i denne historien. Han gjør noe ganske annet.

Selv var jeg en ordinær fotballspiller og tre år yngre enn Jonas Johansen, et helt liv på barneskolen. Likevel: En dag ringer det på døra. Jeg tror jeg måtte måpe, gråte og klype meg i armen, alt på en gang: 

Der står nemlig Jonas, selveste Jonas Johansen, med en ball under armen, sin gule sykkel slengt i min oppkjørsel og spør om jeg vil være med å spille fotball på løkka!

Det er vanskelig å beskrive hvordan det føltes for en 8-10 år gammel gutt. At en som var mye eldre, mer populær og uendelig mye bedre i fotball plutselig sto i døra! At han i det hele tatt visste hvor jeg bodde! 

Det var en følelse av å være inkludert. En følelse som er viktig for alle mennesker, men spesielt for barn. 

For meg har fotball aldri vært vakrere.

Det var ikke siste gang han kom, heller. Og jeg var langt fra den eneste som ble inkludert.

I klassen min gikk en gutt med cerebral parese, som ikke alltid hadde det lett sosialt. Også han ble tatt med i Jonas Johansens fotballfellesskap, på løkka og i skolegården.

På trinnet til Jonas gikk en gutt som ble hjerneskadet etter å ha blitt påkjørt. Etter ulykken var Jonas en av dem som fortsatte å komme på besøk til kameraten.

Det at skolens største helt gjorde noe sånt, gjorde et livsvarig inntrykk på meg, og mange av vennene mine fra den tiden. Når de yngre og de svakere elevene ble inkludert av Jonas, ble de også mer inkluderte av oss andre.

Barn påvirkes nemlig først og fremst av andre barn, ikke av voksne eller skolebøkene. 

I Workinnmarka gjorde vi derfor det samme som Jonas da vi ble de eldste i gata og i skolegården. Og når jeg snakker med noen av dem vi tok inn i varmen den gang, ja, så har de også videreført den inkluderende tankegangen. Rekkevidden av det Jonas gjorde, er altså mange år og mange menneskeliv.

Siden da har Jonas drevet fotball-SFO og har i dag egen barnepark på Jekta. 

Han er engasjert i og svært populær blant spillerne på TILs lag for funksjonshemmede (der han også bidro mens han selv spilte for TUIL). 

Han sender fortsatt Facebook-hilsener til oss fra nabolaget. Slår av en prat når vi treffer ham. Ingen er glemt.

Han har trosset mye motgang som fotballspiller. Kommet tilbake. Trent doble økter og jogget hjem fra Alfheim til Hamna etter kamper han har vært benket. Søndag spilte han kanskje karrierens beste kamp da TIL vant 3-1 mot Glimt.

Jeg håper de nye ungguttene i TIL blir inkludert av Jonas og at de lærer av ham. Vi har alle noe å lære av Jonas Johansen.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse