Annonse
Disse fire fikk startet en meget viktig prosess – og selv om vi ikke kjenner utfallet ennå, så kan vi være hundre prosent sikker på at uten dette initiativet så var vi enda lengre unna jernbane enn i dag! skriver Einar Sørensen. På bildet: Helga Marie Bjerke (KrF), Morten Skandfer (V), Kent Gudmundsen (H) og Kristian Wilsgård (Frp). Foto: Øystein Barth-Heyerdahl

En honnør til «firerbanden» på Domus-kaia

Den brutale sannhet er at vi nå driver inn i en situasjon (fra 2020-22 av) der vi ikke må bli sjokkert om flybilletten Tromsø-Oslo blir fordoblet fra i dag, i form av avgifter som skal finansiere klimadempende tiltak.

Det er veldig bra med høyt trykk i jernbanedebatten, og det er heller ikke overraskende med politiske innspill der man gjerne fremhever seg selv på bekostning av andre.

Jeg skal ikke påstå at Pål Julius Skogholt og Torgeir Krag Fylkesnes (begge SV) gjør akkurat dette  i sin artikkel «Jernbanesviket – hva tenker de nå?» der de angriper de ikke-sosialistiske initiativtakerne til jernbaneutredningen som nå er i gang.

Bakgrunnen er en sleivet og ikke verifisert uttalelse fra samferdselsminister Jon Georg Dale til «iTromsø» om at han avskriver jernbane til Tromsø! Det har han ingen myndighet til. Det er kun Stortinget som kan avgjøre om vi skal få en bane eller ikke.

La oss ta en liten fot i bakken. For det første tror jeg vi alle skal gi stor honnør til «firer-banden» på Domus-kaia i Tromsø der de kunngjorde at nå starter utredningen. Jeg vet at disse fire ikke ligger på latsiden, og spesielt ikke Morten Skandfer (V) som er en av de fremste ildsjeler for jernbane i nord.

Disse fire fikk startet en meget viktig prosess – og selv om vi ikke kjenner utfallet ennå, så kan vi være hundre prosent sikker på at uten dette initiativet så var vi enda lengre unna jernbane enn i dag! Ikke sant, gode jernbanevenner i SV?

Jeg hører til dem som med et kritisk blikk følger fremdriften i jernbanesaken. Jernbane-direktoratet er i gang med fullføring av sin rapport. Det blir et avgjørende styringsdokument for Stortinget, men la oss vente på rapporten før vi fradømmer den livets rett!

Det er sterkt ønskelig at vi kan skape en tverrpolitisk allianse om denne saken – og ikke høste billige politiske poeng. Jernbane er altfor viktig for det, og uten en slik samling er banen død før den kommer til Stortinget.

Dessuten må vi være realister. Her nord er det mange som krever enten må vi må en stambane fra Fauske til Kirkenes, eller så kan det være det samme. Eller at Tromsbanen skal gå via Bardu og Sørdalen rett til Kiruna. Men vi vet alle at dette siste er helt umulig fordi svenske myndigheter aldri vil tillate en bane gjennom en av Sveriges viktigste nasjonalparker og  samtidig kjerneområde for samiske interesser.

La oss komme i gang med den eneste gjennomførbare løsning, som  er Tromsø-Narvik og Narvik-Harstad – og så dobbeltspor på Ofotbanen. Teknologisk og økonomisk er en bane Narvik-Fauske utenfor rekkevidde. En slik bane løser heller ikke problemene med en  akter-utseilt Nordlandsbane fra Fauske og sørover. Vi trenger Nordlandsbanen i fremtiden – men vi må starte med et prosjekt som er mindre krevende enn det store løftet.

Jernbanen i nord er også en viktig del av det kolossale problemet som transport-Norge nå står foran, hvordan skal vi betale vår del av klima-regningen. Dette er  underkommunisert i jernbanesaken – men tvinger seg frem med stor styrke. Det gjelder spesielt i forhold til den livsviktige flytrafikken mellom nord og sør.

Selvsagt skal ruteflyene bestå, men vi må avfinne oss med helt andre rammebetingelser. Hovedpunktet er Norges forpliktelser til å redusere Co2-avtrykket.

I en tidligere artikkel har jeg påvist med kilde fra Europas fremste eksperter på klima og luftfart at luftfarten øker langt sterkere enn noen har trodd var mulig, og at klimautslippene gjør det samme. I følge ekspertene vil hverken mer drivstoffgjerrige motorer, biodrivstoff eller elektriske fly  forhindre at vi i 2040 står foran klimautslipp himmellangt fra målet om en klimanøytral luftfart.

Det er et kjempestort tankekors at samtidig som sjø- og landtransport reduserer sine CO2-avtrykk, så øker luftfarten sin andel og blir mer dominerende som klimaproblem. Dette gjelder særlig Norge der vi reiser med fly tre ganger mer enn andre sammenliknbare land.

Den viktigste måten å bremse denne utviklingen på er bruk av avgifter – dvs. at forurenser skal betale for sin andel av forurensningen. Transport-Norge kan først som sist begynne å studere i detalj det som kommer med obligatoriske avgifter i det som heter ETS (EU/EØS) og CORCIA (FN-ICAO).

Den brutale sannhet er at vi nå driver inn i en situasjon (fra 2020-22 av) der vi ikke må bli sjokkert om flybilletten Tromsø-Oslo blir fordoblet fra i dag, i form av avgifter som skal finansiere klimadempende tiltak.

Men dette vil være en  ødeleggende utvikling for næringsliv og samfunnet for øvrig i Nord-Norge.  Det er kun en eneste måte vi kan redusere de nasjonale klimakostnadene på – og det er jernbane i nord. Jernbane for interntransport og godstransporten vil radikalt redusere utslippene og på samme tid også andelen på det nasjonale klima-budsjettet.

Denne reduksjonen vil gjøre det mulig å opprettholde sivil luftfart med langt lavere billettpriser enn uten bane, fordi det er helheten som teller – dvs. det totale klimaavtrykk vi må beregne kostnader ut fra.

Nordlys-redaktør Helge Nitteberg skrev i en artikkel at «jernbanen må bygges fordi Norge fortjener det». Det er altfor svakt. Jernbane i Nord-Norge må bygges fordi Norge trenger banen!

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse