MADE IN CHINA? For meg blir samedukkene fra Kina et symbol på majoritetsbefolkningens syn på det samiske: Fint og flott når man kan tjene penger på det, problematisk når man faktisk må respektere og prioritere den samiske befolkningen, skriver Sandra Márjá West. NB: Dukkene på dette bildet selges på en suvenirbutikk i Tromsø, men det er uvisst i hvilket land de er produsert. Foto: Eskil Mehren

En hundrings for kulturen din

Samisk kultur får større anerkjennelse og oppmerksomhet både nasjonalt og i landsdelen.
Kommersielle krefter har begynt å oppdage hvor salgbart samisk kultur er, og nå er vi på billigsalg.

For meg blir samedukken fra Kina et symbol på majoritetsbefolkningens syn på det samiske: Fint og flott når man kan tjene penger på det, problematisk når man faktisk må respektere og prioritere den samiske befolkningen.

Vi er på salg - og vi er på billigsalg. Markedet er umettelig. Alt som kan minne om samisk kan selges til et voksende turistmarked som er på utkikk etter noe eksotisk og unikt. I dag kan man rusle ned Storgata og røske med seg en runebomme dekorert med sprittusj, falske sameluer og en dukke ikledd en kofte designet fritt etter fantasien.

Turister er sultne på samiske kulturuttrykk, og store deler av turistindustrien er villige til å fore dem. Ekte samisk kultur - made in China. For turistene vet jo ikke bedre, så da er det greit?

I iveren etter å tilby noe samisk, glemmer man det samisk folket. Ulike aktører lager tilbud basert på hva de tror turistene forventer, heller enn å forholde seg til det som er fakta og virkeligheten. Samer fremstilles som julenissens hjelpere, eksotiske alver på vidda fotografert med rein under nordlys. Det ukompliserte romantiske bildet selger.

Hva gjør det med oss som folk, når vår kultur reduseres til dette romantiske ukompliserte bildet som vi selv ikke kjenner oss igjen i?
Alle vil ha bilde av kofte og rein - ingen vil holde av arealer til reindrift.

Er det så farlig da?

Er det nå så farlig da, om en turist får med seg en samedukke made in China?
Det er surt å kjenne på kroppen at majoritetsbefolkningen stiller seg likegyldig til samisk tilstedeværelse untatt når man kan tjene penger på det.

Når det kommer til å anerkjenne at Romsa (Tromsø) er et samisk område, og at den samiske delen av befolkningen også fortjener å være en selvsagt del av samfunnet ved for eksempel skilting på samisk, da bobler kommentarfeltet over av grumsete utsagn mot samisk synlighet. Det oppleves som om vi er bra nok til å selges, men ikke bra nok til å ha permanent synlighet i den samme byen.

En hundrings for kulturen din – men ikke penger til samiske tiltak.

Da vi fikk besøk og jeg ble flau

I høst var jeg på besøk hos inuittene i Nunavut, det nordligste området i Canada. I regionhovedstaden Iqaluit er det mange muligheter til å handle suvenirer. Forskjellen er at alt er ekte håndverk som er lokalprodusert, det er design laget av inuitter selv, det er fine bøker om inuitters kultur og språk. Alt er av høy kvalitet. Ingenting er laget i Kina.

Da vi i Riddu Riđđu fikk besøk i Tromsø sist uke av en strupesanger fra Nunavut var vi innom turistbutikkene. Til stadig måtte jeg peke på artikler som ga seg ut for å være samiske, men som overhodet ikke er det.

Jeg ble rett og slett flau.

For meg blir samedukken fra Kina et symbol på majoritetsbefolkningens syn på det samiske:
Fint og flott når man kan tjene penger på det, problematisk når man faktisk må respektere og prioritere den samiske befolkningen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse