Annonse
Det vi ikke nødvendigvis trenger mer av, er digital kommunikasjon. Tvert imot. Vi må snakke mer med hverandre. Ansikt til ansikt. Med øyekontakt og faktisk tilstedeværelse, skriver kreativ leder Magnus Joki Arild i Magy Media. (Foto: David Jensen)

Fra en hykler i glasshus

De største teknologigigantene, som Facebook og Google, har et intenst kappløp om hvem som får stjele mest mulig av tiden din.

Forrige uke fikk jeg prøve ut byens nyeste møtested – Pust, badstueflåten i Tromsø sentrum. La meg for ordens skyld legge til at min bror Andreas er en av eierne. 

Etter en forfriskende dukkert ble jeg og åtte andre tilfeldige karer sittende i den varme badstua. Da skjedde det noe magisk: Etter mange år på avveier, dukket plutselig den gode samtalen opp. Litt sånn som julestjerna i «Reisen til julestjernen». 

Hvor den har vært, vites ikke – men det var påfallende å registrere at den meldte sin ankomst samtidig med at mobiltelefonene ble liggende utenfor i garderoben.

Samtalen var på ingen måte revolusjonerende, men det banebrytende var at alle deltakerne var 100 prosent til stede i nuet, glade og engasjerte. Ofte pågikk flere samtaler parallelt. Ingen kunne skjule seg bak 5,8 tommer og et Apple-ikon. Vi hadde bare samtalen og hverandre.

Etter fire timer – bare avbrutt av 15 forfriskende dukkerter – var vi enige: Vi hadde savnet den gode samtalen!

Fra himmel til helvete 

Nylig introduserte en venninne meg for dokumentaren «The Social Dilemma» på Netflix. Produksjonen var fascinerende bra, og innholdet svært skremmende. Og da ikke som en skrekkfilm, hvor faenskapen går over, men som en virkelighet som sannsynligvis bare vil bli verre. 

Det jeg ønsker å formidle nå blir egentlig mye enklere forklart hvis du ser den nevnte dokumentaren, men jeg skal forsøke å gi deg et kort sammendrag. 

Digitalisering gir enorme muligheter. Uten tvil. 

Samtidig har vi kommet til et punkt hvor AI – kunstig intelligens – er på et nivå som er skremmende avansert og utspekulert. Ofte snakker vi om at «våre data selges». Det stemmer derimot ikke helt, for det er mye, mye verre enn som så. Oppmerksomheten vår selges. Tiden vår. Det mest dyrebare vi har. Tid vi egentlig burde investert i venner og familie – eller oss selv, for den saks skyld. Teknologien er programmert for å gjøre oss avhengige av applikasjonene og følgelig mobiltelefonen. De største teknologigigantene, som Facebook og Google, har et intenst kappløp om hvem som får stjele mest mulig av tiden din. De raner deg på høylys dag. Alle vet det. Alle ser det. Men ingen klarer å gjøre noe med det. 

Og dét er veldig skremmende. 

Vi er gjennom evolusjonen skapt for å være i bevegelse og sammen med hverandre – ikke for å sitte stille og alene mens vi stirrer ned på en skjerm. Hva gjør det med oss?

Digitalavhengighet

Man kan finne forskning på forskning som viser hvordan vi allerede fra vi er barn hektes og sluses inn i skjermavhengigheten – og det er få veier ut.

Vi snakker om en digital pandemi som ikke kan helbredes av enmetersregelen eller vaksiner. Den smitter raskere enn ild i tørt gress. I likhet med koronaviruset skaper den avstand mellom mennesker, men til forskjell fra Covid-19 er det ikke enten eller – men mer eller mindre. Og som oftest mer.

Det går gjerne verst ut over sårbare individer, gjerne unge og usikre, som sliter nok med å finne sin plass i storsamfunnet. Digital mobbing slutter ikke når barna er ferdig på skolen – den pågår 24/7 og er mer «usynlig» enn noen gang. 

Det er forferdelig å tenke på at mange ungdommer sliter psykisk bare fordi det ikke er mange nok som gir dem tommel opp. Liker-knappen har skapt så mye psykisk ubehag at man kan bli fysisk uvel av tanken.

På skolene er fenomenet «snapstreaks» med på å pulverisere alt som heter pensum. En ungdomsskolelærer i Tromsø fortalte meg for denne uka at en elev kunne motta opptil 600 snaps i løpet av en skoletime. Det er jo helt absurd! 

Det som er enda mer skremmende, er at denne trenden er noe som ikke vil avta, men derimot forverres. I 2014 skrev jeg kommentaren «Har mobiltelefonen blitt vår beste venn?» da jeg besøkte en skolegård i Tromsø som journalist for Nordlys. 

Seks år senere er fasiten klar: Den er blitt vår verste fiende! 

Hykleren fra Hammerfest 

La det være klart: Jeg er en del av dette selv og like avhengig som alle andre. Sikkert enda verre.

«Nord-Norge er underkommunisert», uttalte jeg til Medier24 da vi etablerte vårt digitalbyrå Magy Media for tre år siden. 

I dag innser jeg at jeg tok feil. Her finnes det masse kommunikasjon. Det vi ikke nødvendigvis trenger mer av, er digital kommunikasjon. Tvert imot. Vi må snakke mer med hverandre. Ansikt til ansikt. Med øyekontakt og faktisk tilstedeværelse. 

I byrået vårt lever vi på mange måter av de samme mekanismene og algoritmene som jeg i dette innlegget tar et oppgjør med. Derfor forstår jeg at jeg også kan bli oppfattet som hyklersk. 

For vår del handler det om å innse at alle i vår bransje – før eller siden – må ta stilling til det vi står overfor: En mulig sosial kollaps, et problem større enn oss selv. 

Kanskje må vi stikk i strid med alle forretningsmodeller tørre å si til de vi jobber med at de skal publisere mindre, ikke mer. Jeg tror også at vi må snakke om tematikken, erkjenne omfanget av utfordringene og jobbe med oppløftende løsninger. 

Men aller viktigst: Vi er nødt til å ta samtalen tilbake og gi den minner – slik ni av oss fikk oppleve i badstua.

Takk for at du leste. 

Nå kan du legge bort telefonen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse