Annonse
Foto: Wikipedia / Svein-Magne Tunli

En internasjonal arena i Arktis

Hvert år på denne tiden forvandles Tromsø til en internasjonal arena for kultur, kunnskap og politikk. Nordlysfestivalen pågår og Tromsø Internasjonale Filmfestival kan se tilbake på nok et år med fylte kinosaler og rundt 60 000 solgte billetter. Denne uken er Tromsø også vertskap for den internasjonale samtalen om Arktis under Arctic Frontiers konferansen. Deretter er det tid for Samisk Uke med kultur fra og kunnskap om vår egen urbefolkning.

Lokalbefolkningen og tilreisende som deltar på disse arrangementene blir ikke bare beriket av nye opplevelser, kunnskap og bekjentskaper. De opplever også at verden kommer til Tromsø og at Tromsø settes på verdenskartet. Blant annet gjennom all medieoppmerksomheten disse arrangementene får fra journalister fra hele verden. I fjor kom det 51 utenlandske journalister til Tromsø i januar måned.

Da Nordlysfestivalen og TIFF ble etablert i henholdsvis i 1988 og 1990 var januar den måneden med lavest utelivsaktivitet og belegg på Tromsøs hoteller. Nå, 30 år senere, har mye endret seg. Initiativtakerne var svært bevisste på at ringvirkningene av festivalene skulle få opp besøkstallene til byen og dra Tromsøværingene ut til konsert- og kinosaler, caféer og restauranter i vintermørket.

Verdensledende politikere og forskere har blikket mot nord og kunnskapen som produseres her. Anerkjente musikere og regissører har besøkt byen i årenes løp og gradvis har Tromsø etablert seg som en solid festivalby som trekker til seg et internasjonalt publikum, kulturinteresserte og presse. Med god hjelp av nordlysturistenes bildedelinger har Tromsø befestet seg som en attraktiv destinasjon; storslått arktisk natur i tango med et urbant og dynamisk byliv.

Klimaendringene og økt oppmerksomheten rundt Arktis

I løpet av første tiår på 2000-tallet startet en hel ny epoke der vår region, nordområdene eller Arktis, har fått økende politisk oppmerksomhet. Fra å være et område som i global sammenheng ble oppfattet som perifert og marginalt og uten økonomisk verdi, har klimaendringer og varmere temperaturer ført til helt nye perspektiver for nye transportkorridorer langs den nordlige sjørute og et fornyet potensial for næringsutvikling av energi- og naturressurser. Samtidig øker det internasjonale presset for vern av Arktis gitt de dramatiske konsekvensene issmelting og økte temperaturer har for dyr og økobalansen i nord.  

I dette området møtes stormaktene USA, Russland og etter hvert et stadig mer aktivt Kina som investerer i infrastruktur i Arktis. Kina har et 50 års perspektiv på å utvikle sin rolle som en «nesten» arktisk aktør. Dette er en situasjon som krever politiske svar og en strategi for den arktiske regionen.

Arktis for oss som bor her handler om mer enn stormaktenes maktspill og issmelting. For oss er det her vi velger å leve våre liv med jobb, barn, venner og fritid. Dersom det fortsatt skal bo folk i nord, trenger vi en samfunns- og næringsutvikling som er i front på alle tre dimensjonene av bærekraft; økonomisk, sosial og miljømessig. Vi trenger ikke minst å kjempe for gode transportløsninger for folk og sjømatfrakt, samt grønne investeringer i energisektoren. Vår fremtid avhenger av at vi er spesielt gode på å kombinere naturvern og økonomisk aktivitet, ellers risikerer vi at selve livsgrunnlaget for folk og samfunn i nord svekkes.  

Hvem bestemmer fremtiden i Arktis?

Vi kommer ikke utenom den store fortellingen om geopolitikk og klimaendringer i nord. Stormaktsspillet eksisterer i vår region og vi som bor i nord må selv ta et ansvar for at våre interesser forvaltes og fremmes i tråd med våre verdier, drømmer og mål. Det betyr at vi må bli aktører i internasjonale fora der arktisk politikk utformes.

Tromsø, med sine mange forsknings- og forvaltningsinstitusjoner, er et utmerket sted å debattere fremtiden i Arktis. Det skjer på Arctic Frontiers, konferansen som avvikles hver januar i Tromsø. Det skjer også på Tromsømøtet i Arctic Mayors’ Forum der ordførere fra hele Arktis samles for å diskutere hvordan lokalsamfunnenes interesser skal fremmes i fora som påvirker utviklingen i nord slik som Arktisk råd og FN.

For øyeblikket utarbeides det en ny nordområdemelding i Norge. Dette blir et nasjonalt rammeverk for politikken i nord de neste årene. Det bør vi som bor i nord ha klare meninger om.

Når ordføreren fra Nuuk, journalisten fra France 24, filmregissøren fra Nunavut i Canada eller den verdenskjente russiske fiolinisten kommer til Tromsø, forsterkes Tromsøs rolle som arena for arktisk politikk, kunnskap og kultur. Byen blir en pådriver for opplysning og fortellinger om hva vi her nord representerer og kan bidra med – være seg kultur, kunnskap, samfunnsliv, politikk eller demokrati. Det er disse kvalitetene som utspiller seg i Tromsø som internasjonal arena og danner grunnlaget for Tromsøs identitet som arktisk hovedstad.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse