Annonse
Foto: Yngve Olsen

En kirke for alle (som er enig med oss)

Noen tanker i forbindelse med konstitueringen av det nye bispedømmerådet i Nord-Hålogaland.

Det er lett å bruke paroler som raushet, åpenhet og toleranse i et valgprogram. Men å praktisere det i møte med de kirkepolitiske realiteter er en ganske annen øvelse.

Raushet, åpenhet og toleranse er grunnpilarer i et samfunn det er godt å leve i. De samme verdiene er gjeldende for Den norske kirke (DnK) og er en del av den kristne arven som stammer fra Jesus selv. Dette har medført at DnK er et trossamfunn med rom for ulike teologiske syn i mange spørsmål. Den senere tiden er dette synliggjort blant annet i våre bispedømmerådsvalg. I flere bispedømmer har det vært inntil tre ulike lister med kandidater og dette har bidratt til å nettopp ivareta denne rausheten vi som kirke står for.

Slik valgordningen er idag velges det i tillegg til 7 leke representanter: samisk representant, representant for prestene og representant for kirkelig ansatte i Nord-Hålogaland. Disse representantene står utenfor valglistene og kan dermed defineres som uavhengige rent kirkepolitisk. Biskopen er vanlig medlem og har dermed stemmerett på linje med de andre medlemmene av rådet.

Det kan selvsagt være ulike meninger om denne fordelingen av rådsmedlemmer er representativ i forhold til valgresultatet. Men det er et faktum at dette sikrer et mangfold i rådet som gjør at én fraksjon ikke nødvendigvis har mulighet til å trumfe gjennom sitt syn. Dette være seg både konservativt og liberalt.

Dersom Bønnelista hadde vært i Åpen folkekirkes situasjon hadde heller ikke de vært garantert gjennomslag i sine kampsaker. Dette sikres nettopp gjennom at både biskop og de uavhengige representantene sitter i våre bispedømmeråd. Dersom dette hadde vært situasjonen tror jeg ikke Åpen folkekirke hadde reagert så sterkt på måten rådet settes sammen på. Dette viser med tydelighet hvor farlig det er å sitte med makt.

Det er lett å bruke paroler som raushet, åpenhet og toleranse i et valgprogram. Men å praktisere det i møte med de kirkepolitiske realiteter er en ganske annen øvelse. Å karakterisere andre kristne som mørkemenn og ødeleggende for kirkas raushet, åpenhet og toleranse, samtidig som man selv praktiserer en like manglende raushet, åpenhet og toleranse når man møter på kvist, er rett og slett bare trist.

Lenge leve rausheten, åpenheten og toleransen, og størst blant dem er selvinnsikten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse