Det blir vanskelig for styret i Nord universitet å tenke distriktspolitikk. De må svare på ambisjonen om å beholde universitetsstatus, konstarerer samfunnsforsker Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet. Bildet viser Nesna. Foto fra Wikipedia

En kjip dag for Nesna

Nord universitet har vedtatt å legge ned to av sine ni studiesteder deriblant studiested Nesna. Hvorfor skjer det bare noen få år etter at den gamle høgskolen ble fusjonert med HiNT og UiN?

Jeg tror det er mange kryssende hensyn hvor alle aktører handler «rasjonelt» fra sitt utgangspunkt, men resultatet blir ikke spesielt godt. På den ene siden har man resultatet av en fusjon mellom gamle Universitet i Nordland (høyskole inntil i 2011), HiNT og Høyskolen på Nesna. Tre høyskoler blir ikke automatisk et godt universitet. Alle disse fusjonene var jo ønsket av regjeringen, men Nord-Norge var jo en gordisk knute. Fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark har jo stort sett fungert godt, men UiT har helt andre ressurser. Så når Nord skal møte kravene fra NOKUT må de finne ressurser internt og ender da med å ofre sine egne. Samtidig er dette er bare en logisk konsekvens av ambisjonen om å ha et eget universitet i Nordland som ikke er underlagt UiT. Det er heller ikke sikkert at det ville ha vært en suksess. Erfaringene fra blant annet Helse Nord viser hvor krevende det kan være med EN organisasjon i Nord-Norge.

På den andre siden er det jo utvilsomt at utdanning har gode distrikts- og regionale effekter. Det fungerer. Alta - som ikke har sykehus, men fikk høyskole - er den kommunen i Finnmark som har vokst mest de siste tiårene. I en forskningsartikkel, publisert i Arctic Review on Law and Politics, har jeg sett på effekten av høyskoler i nord (deriblant Nesna). Funnen tyder på at det har en positiv effekt for lokalsamfunnene over tid (selv om det ikke er like positiv som universitetene). Men hvem skal tenke på den regionalpolitiske effekten?

Det blir vanskelig for styret i Nord universitet å tenke distriktspolitikk. De må svare på ambisjonen om å beholde universitetsstatus. Nord universitet har store utfordringer med å holde høyt nok nivå på doktorgradsprogrammene og en del av de andre indikatorene (publiseringspoeng, gjennomstrømning, NFR osv) som universitetene måles på.

Det er kanskje politikerne som burde tatt ansvar for regionalpolitikken, men politikken har over tid valgt å holde avstand fra detaljregulering av universitetene. Rektorene ved de andre universitetene har blant annet vært ute og bedt ministeren holde fingrene av fatet av respekt for universitetenes selvstyre.

For innbyggerne på Nesna hjelper dette selvsagt ikke så mye. Nord-Norges nest eldste institusjon for høyere utdanning, som har hatt lærerutdanning i over 100 år, er nå vedtatt nedlagt. Kan det finnes noen løsning for Helgeland?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse