Annonse
Nå som det lukter mindre av optimisme og framtidstro enn for et tiår siden, må vi satse for fullt på vårt førstelinjeforsvar – menneskene i nord, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra fjorårets 74-årsmarkering av frigjøringen av Øst-Finnmark. Foto: Barentssekretariatet

En kjølig fred

Bilateralt samarbeid om fiskeri, miljø, atomsikkerhet, forskning, søk og redning og kystvakt er sammen med folk-til-folk samarbeidet blant eksemplene på felt som gir håp for fremtiden i nord.

For 75 år siden krysset Den røde armé grensen til Norge for å frigjøre oss fra tysk okkupasjon. Noe spøkefullt sier man at nordmenn feiret to ganger; en gang da russerne kom og en gang til da de dro. Siden den gang har internasjonale avtaler blitt til og forvunnet igjen.

Denne måneden overtar Norge formannskapet i Barentsrådet. Samtidig feires jubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark. Russlands utenriksminister skal etter planen komme på besøk for å markere dagen sammen med sin norske kollega.

Hva vil de neste 75 år bringe, nå som det blåser kaldere i storpolitikken igjen?

Det handler om vanlige folk

Jo lenger nord vi beveger oss, desto nærmere kommer øst og vest hverandre. Slik er det også med vårt forhold til Russland. Mot nord blir det både nærmere, mer nyansert, mer dagligdags og ekte. Først og fremst handler det om vanlige folk og kontakten mellom dem. Da er det lett å se at det er langt mer som binder oss sammen enn som skiller oss.

I over 1000 år har Norge hatt fredelige relasjoner med Russland. Vi deler en grense både på land og til havs. En grense som gjennom tider har vært preget av godt naboskap – selv under steile ideologiske fronter. Kjernen i dette er at politikken først og fremst har handlet om mennesker, historie og kultur.

Når det igjen blåser kaldt er det den menneskelige dimensjonen som vil holde relasjonene varme i nord. Det er dette som er den fremste sikkerhetsbufferen og vårt mest effektive førstelinjeforsvar som sikrer fred.

Stabiliteten kan ikke tas for gitt

De siste 70 årene har Norge forvaltet NATOs yttergrense i nord. Tross politiske motsetninger og uenighet underveis har vi klart å ivareta stabiliteten. Nøkkelen til et ryddig forhold over grensen har ligget i vår evne til å kombinere fasthet, NATO-medlemskap og egen forsvarsevne med dialog, samarbeid og en utstrakt hånd. «Avskrekking og beroligelse» er nøkkelord i en sterk norsk diplomatisk tradisjon som har tjent oss vel.

Som naboland har Norge et særlig ansvar for å både ivareta vår sikkerhet, men også til å bidra til et forutsigbart forhold mellom Vesten og Russland.

Et godt naboskap kjennetegnes av at man evner å snakke sammen også når ting er vanskelig. Under Putins år ved makten, har Russland igjen fremstått mer selvhevdende. Vi har vært grunnleggende uenige i flere av de valgene Russland har tatt, ikke minst i striden om Ukrainia. Dette har stilt stadig større krav til diplomatisk balansekunst for nabolandet Norge.

Lavspenning og brobygging

En forutsigbar nordområdepolitikk handler om å kjenne viktigheten av å balansere fasthet og dialog. I tider som nå er denne balansen særlig viktig.

For å sikre stabiliteten vil det være avgjørende å investere betydelig i effektive samarbeidsmekanismer. Det handler om lavspenning og brobygging.

Bilateralt samarbeid om fiskeri, miljø, atomsikkerhet, forskning, søk og redning og kystvakt er sammen med folk-til-folk samarbeidet blant eksemplene på felt som gir håp for fremtiden i nord.

En videreføring av det som har fungert til nå, er bra, men langt ifra nok. Vi må tenke større og mer strategisk om nordområdepolitikken fremover. Tiden vi lever i krever det av oss.

Det har vært tøft og vanskelig før. Likevel har vi klart å navigere oss gjennom utfordrende politisk terreng.

Nå som det lukter mindre av optimisme og framtidstro enn for et tiår siden, må vi satse for fullt på vårt førstelinjeforsvar – menneskene i nord.

Et fint sted å starte er å styrke folk-til-folk samarbeidet med Russland med en fornyet avtale om Barentssamarbeidet.

Så kan vi med hold tro at frigjøringsmarkeringen som finner sted om 25 år vil skje under en lysere politisk himmel enn i dag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse