Annonse
Målet er at vi blir karbonnøytrale innen 2050: etter det kan vi ikke tillate oss større utslipp enn de som kan fanges opp igjen gjennom naturlige eller industrielle prosesser. Vi har stor tro på at målet er oppnåelig, skriver Bjørnar Skjæran og Espen Barth Eide. (Foto: Colourbox)

En klimapolitikk som virker

Vi vet nå at økonomisk vekst ikke trenger å bli fulgt med tilsvarende vekst i ressurs- og energiforbruk. Mye går i riktig retning – men det går ikke fort nok.

Denne uka la Arbeiderpartiet fram sitt alternative statsbudsjett. Det er organisert rundt tre hovedprinsipper: å kutte utslipp og skape jobber, å redusere økonomiske forskjeller, og å sikre velferd for alle uansett hvor de bor.

Sammen med budsjettet la vi fram et klimautslippsbudsjett for perioden fram til 2030, der vi viser hvordan vi vil oppnå utslippsmålene i praksis, uten bruk av såkalte «fleksibilitetsmekanismer» i EU. Egentlig er jo dette det viktigste budsjettet: Nye statsbudsjett kommer hvert år, og det man ikke finner plass til ett år, kan man forsøke å oppnå et annet. Utslippsbudsjettet, derimot, er endelig. Vi får ikke ett til, og hvert eneste av de utslippene vi tillater oss nå, betyr tilsvarende færre utslipp i framtiden, hvis vi skal kunne overlate jorda i akseptabel stand til framtidige generasjoner.

Klima som ramme rundt all politikk

Vi som lever i dag, tilhører den første generasjonen som opplever klimaendringene og den siste som kan gjøre noe med dem. Ap ser derfor klima som rammen rundt all politikk. Våre øvrige samfunnsmål må oppnås i pakt med planetens tålegrenser. Dette krever god, helhetlig sosialdemokratisk politikk, og sterk vilje til å ta alle samfunnets virkemidler i bruk.

Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av de store sammenhengene i politikken. I det forrige århundret var sosialdemokratiets store oppgave å skape og dele: vi ville skape verdier, for å kunne dele, og vi ville dele, for å skape mer. Utbyggingen av velferdsstaten og en aktiv næringspolitikk gikk derfor hånd i hånd. I Norge skapte vi ei bedre tid sammen. Rettferdige fordelingsmekanismer ble utviklet parallelt med velstandsveksten, basert på et solid fundament av samhold og fellesskap.

Da det forrige århundret tok til, framsto jorden nærmest uendelig: Naturen var vår for å temmes! Først senere innså vi at det var grenser for hva naturen kan tåle. Vi har bare denne ene jordkloden, og den er i ferd med å bli brukt opp. Dette pålegger sosialdemokratiet et enda djervere program: I dette århundret skal vi fortsatt skape og dele, men denne gang innen rammen av hva planeten tåler. Nok en gang må vi tenke helhet og sammenheng. Nå handler det ikke lenger om vekst eller vern: vi kan bare fortsette å vokse hvis vi samtidig tar vare på kloden. Og det går faktisk an.

Rettferdig omstilling

Men vi redder ikke klimaet ved kun å snakke om klima. Ei heller ikke ved å sende folk ut i arbeidsledighet. Kun en politikk som på en troverdig måte forener klimaansvar, verdiskaping og rettferdighet vil kunne få oss trygt igjennom den omstillingen som står for døren. Og bare hvis vi får til denne helheten, kan vi ha håp om at politikken får tilstrekkelig oppslutning. For oss er dette sosialdemokrati på sitt ypperste. En aktiv og retningsgivende næringspolitikk som tør å ta tydelige, langsiktige grep for at det grønne skiftet skal skape gode, norske arbeidsplasser og verdier til felleskapet. Et anstendig og inkluderende arbeidsliv, der vi sikrer at alle som berøres av omstillingen, også får være en del av den. En fordelingspolitikk som hindrer at forskjellene øker og at nye urettferdigheter oppstår. Og en velferdspolitikk som bidrar til at det hele bærer. Vi lykkes kun når folk flest opplever at omstillingen er rettferdig, og at både byrdene og mulighetene den skaper, blir rimelig fordelt. Mer enn noen sinne må vi vise solidaritet, på tvers av klasse, geografi og mellom generasjoner.

Det er litt av en omstilling vi skal igjennom, og det i løpet av en generasjon. Et prosjekt på størrelse med oppbyggingen etter krigen. Omstillingen vil gripe inn i alle samfunnssektorer, og vil påvirke hvordan vi lever, skaper og forflytter oss. Det må bli mindre attraktivt å forurense - men da må det også bli både langt enklere å la være, for alle, overalt.

Vi kan ikke kjøpe oss fri

Målet er at vi blir karbonnøytrale innen 2050: etter det kan vi ikke tillate oss større utslipp enn de som kan fanges opp igjen gjennom naturlige eller industrielle prosesser. Tjue år før det må vi minst ha halvert utslippene. 2030-målene er viktige nok. Men 2030 nærmer seg nå, og vi må huske at det året kun er en mellomstasjon. Det gir derfor liten mening å kjøpe seg fri fra tiltak som uansett må komme kort etterpå.

Samtidig har vi stor tro på at målet er oppnåelig. Vi vil kunne leve gode liv i et klimavennlig framtidssamfunn. Mye skjer nettopp i våre dager: arbeidsfolk, forbrukere, eiere og investorer blir langt mer bevisste vår tids største utfordring, og legger om kursen deretter. Dette flytter markedet. Næringslivet går ofte i front. Fagbevegelsen minner oss om at det ikke finnes jobber på en død planet. Byer og kommuner tar tak. Land skjerper sine klimamål. Internasjonale avtaler inngås og konkretiseres. Fornybar og bærekraftig teknologi vokser fram, og sirkulærøkonomien er i ferd med å bli en realitet. Vi vet nå at økonomisk vekst ikke trenger å bli fulgt med tilsvarende vekst i ressurs- og energiforbruk. Mye går i riktig retning – men det går ikke fort nok.

Det handler om styring

Den kritiske faktoren er politikk: er vi rede til å ta styring, tidlig nok og tydelig nok? Hadde vi hatt nok av tid, ville kanskje markedet funnet mange av løsningene på egen hånd. Men vi har ikke den tiden: vi trenger derfor klare styringsgrep nå, grep som trekker framtidens løsninger til oss i tid; som gjør tidlig det vi ellers ville ha gjort sent. Og som legger til rette for at vi som land både leverer det som trengs, og drar nytte av det selv. Altså akkurat som vi har gjort ved tidligere historiske korsveier, som da vannkraften eller oljen ble tatt i bruk.

I Arbeiderpartiet er vi overbevist om at vi i Norge er perfekt plassert for å få til dette: vi har relativt små forskjeller, høy tillit, sterke fagforeninger, velutviklet trepartssamarbeid og effektive institusjoner, vi har bærekraftige naturressurser, og vi har relevant kunnskap, kompetanse og teknologi. Alt som skal til for å løfte i flokk. I Arbeiderpartiet er vi topp motivert for å stå i front i dette viktige politiske arbeidet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse