Annonse
Man trør sammen rene forvaltningsoppgaver, tekniske kontroller og undersøkelser og samfunnsplanlegging inkl veiplaner fra kommunenivå til regionnivå og Europaveier i en og samme organisasjon. Det henger ikke på greip, skriver Terje Walnum om forslaget til omorganisering av Statens vegvesen. Bildet er fra en såkalt karrieredag på Universitetet i Stavanger. Foto: Statens vegvesen/Jorunn K. Lie

En koloss på leirføtter

I en borgerlig regjering bør man ikke se bort ifra at enkelte oppgaver i en så stor organisasjon kan egne seg for privatisering eller konkurranseutsetting.

Nordlys 17. januar har en viktig omtale av Vegdirektørens forsøk på omorganisering av Statens Vegvesen. Foranledningen er at de nye regionene/fylkene skal tilføres nye oppgaver fra det som i dag er SVV. Dermed får vi etterpå noe som blir et mindre og annerledes SVV.

SVV er en koloss på leirføtter, ikke bare på Leirbakken i Ramfjord, Bergneset i Balsfjord og Breivikeidet. Man trør sammen rene forvaltningsoppgaver, tekniske kontroller og undersøkelser og samfunnsplanlegging inkl veiplaner fra kommunenivå til regionnivå og Europaveier i en og samme organisasjon. Det henger ikke på greip.

Forvaltning og planoppgaver

Virksomheten spenner bl a fra førerkortforvaltning, førerprøver, kjøretøykontroller med forskrifter, tekniske krav til vegutførelse, tunnel- og bruforskrifter og nevnte samfunnsplaner. Det er gitt at noen oppgaver egner seg for regional styring og fordeling og noen for sentral styring. Men først bør man spørre om hvilke oppgaver som egentlig bør være sammen under felles organisasjonshatt.

Førerkortforvaltning har vel mer til felles med Politiets passforvaltning enn med regional samfunnsplanlegging eller veiplanlegging? Tekniske kjøretøykontroller og forskrifter har lite sammenheng med tekniske krav til veianlegg i regplaner. Fellesnevneren er kanskje at alt har med veibruk å gjøre, men det krever ikke en felles organisasjon med staber og styringsorganer som overstiger såkalte felles styringsgevinster.

SVV er egentlig ikke «kvalifisert» til å omorganisere seg selv. Dept’et burde ha satt eksterne rådgivere på oppgaven for lengst. Det er selvsagt greit at SVV har synspunkter på det som skjer og lager interne utredninger. Men SVV har i årtier opptrådt som «stat i staten» med regionsjefer og planleggere som driver «tvangsstyring» av kommunenes og fylkenes veiplanlegging. På lokalt nivå kan dette demokrati-problemet være samfunnets viktigste vegvesen-problem. En ny organisering bør selvsagt ta hensyn til et slikt demokrati-problem.

Eksterne rådgivere?

Her hører med at pbl (plan- og bygningsloven) fastsetter klart at kommunestyret og fylkestinget er planmyndighet, også for veier, inklusive riksveier og Europaveier. Etterat pbl har virket i over 40 år, så tror de fleste likevel at Statens Vegvesen er planmyndighet for veinettet, noe som altså er feil. Her har vi et stykke vei å gå før makta blir vingeklippet.

På høyeste nivå er SVV så vidt jeg vet uten fagstyre, politisk oppnevnt styre eller direktoratstyre. Dvs at SVV fungerer under «tilsyn» av en statsråd og dept-funksjonærer som har liten innsikt eller myndighet i forhold til et teknokrati som har årtiers hevd på å styre seg selv, og årtiers vane med å dirigere i lokale veisaker. Et moderne samfunn trenger ikke selvstyrte plan-teknokrater, verken på øverste eller laveste nivå.

Nå har man ikke så voldsomt god tid før de nye regionene skal innføres med tilhørende omorganiseringer. I første omgang kan det lønne seg å finne ut hvilke oppgaver som helst bør settes bort til regioner/fylker og konsentrere innsatsen om dette. Denne oppsplittingen krever politisk behandling både i regionene og i regjeringen/Stortinget.

Byggherre og tiltakshaver?

Deretter kan man vurdere hvordan man vil organisere det som blir igjen i SVV, og om det blir en eller flere hatter rundt omkring.

Skal SVV fortsette å være tiltakshaver/planlegger for fylkesveier, riksveier, stamveier/Europaveier mv? Det sentrale prinsippet i pbl er at tiltakshaver leverer planforslag til kommunens eller regionens planavdeling, som behandler vegvesenets planforslag som søknad fra enhver annen byggherre/tiltakshaver som f eks byggherren for en 10-etasjers sentrumseiendom. Poenget er at kommunens/fylkets planavdeling skal representere innbyggernes interesser overfor tiltakshaveren, uansett om tiltakshaveren er en offentlig instans. Dessverre er det en del kommuner som ikke har skjønt at Vv skal behandles som en tiltakshaver som søker om byggetillatelse, og ikke som en statlig diktator.

SVVs veibyggevirksomhet er samlet større i fylkene enn for staten, dvs fylkesveier og riksveier i forhold til stamveier/Europaveier. Dvs at regionene samlet bør ha større eierinnflytelse i SVV enn staten. Da er det ekstra interessant at SVV er praktisk talt fritatt for eierstyring, dvs at de styrer seg selv i stor grad. Ettersom fylkene representerer den største delen av virksomheten, så bør de ha en direkte flertalls eierinnflytelse i SVVs styrende organer. Derfra er veien kort til lokaliseringsstyring for deler av virksomheten.

I en borgerlig regjering bør man ikke se bort ifra at enkelte oppgaver i en så stor organisasjon kan egne seg for privatisering eller konkurranseutsetting. Eksempelvis tekniske kontroller.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse