Annonse
Deltakere på den første Agenda Nord-Norge-konferansen i Tromsø i november 2014.

En mangelfull agenda

Agenda Nord-Norge er blitt beskrevet som en nordnorsk vennefest, og det er jo alltid sjukt hyggelig å være på fest med vennene sine.

Men jeg skal ta deg på ordet, Trude, og levere en søknad. For jeg mener jo selv at vi må snakke mere sammen.

Trude Nilsen i Agenda Nord-Norge skriver at Agenda Nord-Norge mener man primært trenger store møteplasser som løfter frem samhandling. Men hva skal denne samhandlingen være basert på, og hvilke ambisjoner for framtiden skal den bygges på?

Trude, du skriver at et av Agenda Nord-Norge sine fokus er å sikre at oljeindustrien kjøper sine tjenester i nord – og det er helt greit. Men burde dere ikke også tørre å ta diskusjonen om hvordan man forholder seg en oljepris på 40 dollar fatet, eller om Parisavtalen kan komme til å sette noen bremsere for det nordnorske oljeeventyret – og i så fall hvordan man kan møte det i nord? Her hvor økonomien vår ikke er like oljesmurt som den er i sør? Videre skriver du at dere vil ha fokus på hvordan Nord-Norge kan være med å forsyne verden med mat og Norge med inntekter fra sjømatnæringen. Er ikke en naturlig del i dette også hvordan oppdrett påvirker økologien i havet, eller hvordan man skal møte bekymringene fra fiskere og lokalsamfunn? For dette er jo noe som kan komme til å sette en grense for hvordan sjømatnæringen kommer til å vokse. 

For du skjønner, det er dette som er min kritikk mot Agenda Nord-Norge. Ikke at dere på død og liv må ha en bolk om Lofoten, Vesterålen og Senja, men at dere må evne å ha en helhet i programmet deres. At dere både ser at ulike næringer påvirker hverandre, og at dere ser at Norge, og Nord-Norge, er en del av verden. Det betyr at alt fra svingninger i oljepris til nye internasjonale avtaler, vil påvirke Norge, og Nord-Norge. Det vil kanskje føre til at konferanseopplevelsen blir litt mer opphetet til tider, men er det ikke det som fører oss videre? At vi faktisk tør å diskutere med hverandre, og dermed kan finne fram til nye løsninger.

Konferansen er blitt beskrevet som en nordnorsk vennefest, og det er jo alltid sjukt hyggelig å være på fest med vennene sine. Men her virker det nesten å være konferanse for konferansens skyld. Det er akkurat her min kritikk mot ambassadørprogrammet deres gjør seg gjeldende. For vi trenger ikke et heialag for heiaropene sin skyld. Jeg synes det er flott at 12 unge nordnorske talent får reise i Nord-Norge for å bli kjent med historien vår, men jeg er bekymra for hvilke historie som ikke når fram til programmet deres. Forteller dere også historien om fisken som bygde landet vårt, men hvor eierskapet er på vei ut av landsdelen? Eller historien om sjøsamene som har levd av å høste av havet, men som kan stå i fare for å miste tilgangen til rene fjorder til gruveindustrien? Forteller dere historien om lokalsamfunn som har blitt lovet gull og grønne skoger av oljeindustrien, men som verken fikk landanlegg eller hundrevis av arbeidsplasser? Dette er også nordnorske historier, de er bare ikke alltid like trivelig å fortelle på fest.

Men jeg skal ta deg på ordet, Trude, og levere en søknad. For jeg mener jo selv at vi må snakke mere sammen. Men da håper jeg dere også ser hvilke mangler som er på agendaen deres, og at dere faktisk tør å være en arena hvor vi kan diskutere visjoner for Nord-Norges framtid, selv om det kanskje betyr at fellesmassasjen utgår.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse