Annonse
IKKE GODT MOTTATT: Forslaget om å forby småviltjakt med hund i Finnmark ble ikke godt mottatt av de tre fylkestingsoppnevnte representantene i FeFo-styret, utgått fra Høyre og Ap, som i fellesskap fremmet et motforslag. Foto: Torgrim Rath Olsen

En menneskerett å få jakte med hund?

Så kan man jo spørre hva det er som motiverer de fylkestingsoppnevnte representantene i FeFo-styret til å ivareta interessene til tilreisende hundejegere samtidig som en ukjent hundesykdom ute av kontroll så langt har tatt livet av mer enn 20 hunder.

– Lite ryper, harepest og en udefinert hundesykdom! Slik definerer NRKs reporter årets småviltjakt etter å ha intervjuet en representant for Norges jeger og fiskerforbund på nyhetsmorgen 11. september.

Bakgrunnen for fokuset på jakta er ikke en rypebestand i tilbakegang med få og små kull dette året, noe som har gjort at Statskog og andre grunneiere har stengt jakta flere steder i landet, forbudt jakt av hund eller innført strenge fellingsbegrensninger.

Bakgrunnen er derimot en inntil nå ukjent dødelig hundesykdom som veterinærene verken er i stand til å avgjøre om er smittsom, hvordan smitteveiene eventuelt beveger seg, og om den kan smitte over på andre nært beslektede dyr slik som rødrev og fjellrev.

Forslag om å forby jakt med hund i Finnmark

To dager før nevnte NRK-innslag behandlet styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) i et ekstraordinært møte et forslag om å forby jakt med hund under årets småviltjakt i Finnmark. Forslaget ble framsatt av Sametingets tre styrerepresentanter med bakgrunn i den prekære situasjonen som var oppstått som følge av den høyst dødelige sykdommen, hvor det ble vist til at innførsel av hunder til Finnmark medfører økt risiko for sykdomsspredning. I forslaget het det at «FeFo finner det derfor nødvendig å begrense risikoen så langt vi kan. Sentrale i denne vurderingen er også de spesielle forhold på Finnmarkseiendommen denne tiden på året som særlig kan rammes av sykdomsutbrudd, herunder høstflytting av rein med bruk av hund over hele Finnmarkseiendommen».

Forslaget var godt forankret rettslig sett da det kan ikke herske noen tvil om at det ikke er en rett å jakte med hund på annen manns grunn og at FeFo i medhold av grunneierretten har adgang til å forby tilreisende å jakte. Selv om finnmarksloven § 26, til mange finnmarkingers forundring, faktisk lovfester en adgang til småviltjakt for «enhver», er dette ingen blankofullmakt for jakt med hund. Forslaget var også forankres i flere bestemmelser i finnmarksloven, formålsparagrafen innbefattet, samt et føre-var-prinsipp som følge at den høyst uventede situasjonen.

Forslag ble ikke godt mottatt av de tre fylkestingsoppnevnte representantene i FeFo-styret, utgått fra Høyre og Ap, som i fellesskap fremmet et motforslag. Blant disse tre var også styrets leder, som med sin dobbeltstemme trumfet gjennom et vedtak som kan karakteriseres som uforsvarlig og på lederplass i avisa Ságat endatil ble omtalt som russisk rulett. Motforslaget ble begrunnet i at FeFo «har ikke, skal ikke ha og bør ikke ha retten til å avgjøre om hunder kan reise til og fra fylket eller nekte disse å gå på tur i fylket». Videre var det begrunnet i at vedtaket kunne få store konsekvenser for den enkelte jeger – og at det ikke kunne gjøres unntak for finnmarkingenes hunder, elghunder innbefattet. Det ble også vist til at mange av de tilreisende jegerne allerede var ankommet Finnmark. Foruten en begrunnelse som av mange vil bli oppfattet som et «god dag-mann-økseskaft-svar», synliggjør vedtaket FeFo-styrets avmakt og manglende styringsevne i en krevende situasjon.

Prioritering av tilreisende jegere framfor fylkets befolkning

Like prekært som manglende styringsevne og faren for spredning av en udefinert dyresykdom er det at FeFo-flertallet med all tydelighet viser at det prioriterer hensynet til tilreisende jegere framfor interessene til fylkets egne innbyggere – stikk i strid med finnmarkslovens formålsparagraf (§ 1). Vedtaket innebærer ikke bare at dagene til flere hunder og andre dyr i Finnmarks fauna kan være talte, det betyr også at hensynet til folk i Finnmark og det spede selvstyre som er etablert med FeFo, kan gå samme vei. For den som måtte være i tvil sier formålsparagrafen at lovens (og FeFos) formål er «å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv» (min utheving).

Vedtaket FeFo-styret fattet med knappest mulig flertall om å la hunder, som det ikke er tale om å slippe inn i våre naboland, få løpe uforstyrret omkring i Finnmark, er åpenbart ikke til beste for innbyggerne i fylket. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at det er til beste for samisk kultur, reindrift eller annen utmarksbruk mm – i den grad FeFo finner å vektlegge det. Derimot er det ganske klart at vedtaket i den gitte situasjonen er til beste for tilreisende jegere og dermed «allmenheten for øvrig» – om denne ønsker å jakte med hund i Finnmark.

I strid med finnmarkslovens formål

Det finnes eksempler på at domstolene tolker loven på annen måte enn det lovens bokstav skulle tilsi. I denne saken er det imidlertid ikke rom for å innfortolke et «beste-hensyn» for tilreisende. Grunnen til det er at hensynet til allmenheten, som opprinnelig var foreslått inntatt i formålsparagrafen av regjeringen Bondevik, ble grundig drøftet under konsultasjonene mellom Sametinget og Stortingets justiskomite forut for vedtakelsen av Finnmarksloven. Med bakgrunn i dette kom justiskomitéen (mot én stemme) – og deretter Stortinget i plenum – til at et slikt hensyn ikke skulle være en del av finnmarksloven – nettopp fordi det kunne komme i konflikt med interessene til folk i Finnmark. På samme måte som det ikke er en menneskerett å få jakte med hund, har FeFo ikke adgang til å fatte et vedtak i strid med et så tydelig lovgivervotum.

Mye tyder på at vedtaket likevel vil bli stående, noe som bl.a. kan forklares i at lokale grunneiere og utmarksbrukere i Finnmark ikke er en sterk organisasjon i ryggen – slik tilsvarende interesser i Sør-Norge har – og som er i stand til å bestride vedtaket å få det prøvd rettslig.

Så kan man jo spørre hva det er som motiverer de fylkestingsoppnevnte representantene i FeFo-styret til å ivareta interessene til tilreisende hundejegere samtidig som en ukjent hundesykdom ute av kontroll så langt har tatt livet av mer enn 20 hunder. Svaret vet bare de som stemte for vedtaket. Mye kan imidlertid tyde på at det ikke skyldes avmakt i styret, men at hunden bokstavelig talt kan ligge begravet under en forventning om kortsiktig økonomisk gevinst og et ønske om tekkes tilreisende jegere i strid finnmarkslovens formål.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse