Annonse

En merkelig beslutning av kommunen

Som pårørende har jeg i noen uker blitt kjent med Mellomveien bo- og rehabiliteringssenter.

Det er en utrolig fin institusjon med et velfungerende bygg for pleie/rehabilitering og for de som bor der. Det meste er organisert på ei flate med store fellesrom i midten.

Lokaliseringen på Mellomveien er miljøvennlig fordi det er lett tilgjengelig for alle som bor på øya. Det er også et godt miljøtiltak å rehabilitere et eldre bygg til et topp moderne omsorgssenter.

Organisasjonen som er bygd opp, er i særklasse både faglig og sosialt. Og her er kanskje den viktigste og samtidig største utfordring for en hver institusjon - å skape et godt fag- og arbeidsmiljø. Det smitter over på pasienter og pårørende, noe som gir trygghet og den gode følelsen i hverdagen, som gjør at pasienter som trenger behandling og pleie føler seg bedre både av det smittende humøret og den sterke «team-prestasjonen» helsearbeiderne gir og utøver hver dag.

Verdien som menneskene eller organisasjonen representerer faller selvsagt bort når institusjonen nå nedlegges etter tre års virke.

En begrunnelse for nedleggelse av Mellomveien omsorgssenter er at Tromsø kommune skal rette tjenesten mere inn mot hjemmebehandling. Det er sikkert fint for noen, men umulig for mange som trenger tilsyn og pleie hele døgnet.

Sett fra min erfaring i noen uker med daglige besøk, og med de bygg- og menneskelige ressurser som er investert og utviklet i Mellomveien 100, oppleves nedleggelsen som en merkelig beslutning fra Tromsø kommune.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse