Annonse
Adm. dir. Arve Ulriksen i Mo Industripark. Foto: Rana Blad

Er det en motsetning mellom miljø og industri?

Hva skal vi leve av? Dette spørsmålet har blitt stilt av flere den siste tiden og avhengig av hvem du spør, får du ulike svar. Kunnskap. Industri. Naturressurser. Olje og gass. Teknologi. Fiskeri. Denne viktige debatten bærer preg av et «enten eller svar» og det er tilsynelatende motsetning mellom miljø og en hvilken som helst aktivitet. Den oppvoksende generasjonen ser også ut til å ha trykket denne overbevisningen til sitt bryst. Dette bør være en tankevekker for den godt voksne delen av befolkningen som i stor grad former de unges fremtid og levegrunnlag.

Ny generasjon

De unge i dag lever under ganske andre forhold enn sine foreldre. De fleste opplever høy velstand i sine familier og det meste virker å være innen rekkevidde. De har ikke med seg historien med rekordrenter på boliglån som medførte en presset familieøkonomi, at personlig elektronikk kosten en liten formue eller at en sydentur var forbeholdt de privilegerte, for å nevne noe. Det som i stor grad har stått for verdiskaping her til lands, fremstår nok i dag som noe fjernt for denne generasjonen men også for store deler av befolkningen for øvrig. Dette får meg til å reflektere over om vi står i fare for å ta velferdsstaten for gitt.

Sjumilssteg

Landbasert industri og aktiviteten på norsk sokkel har tatt sjumilssteg de senere årene når det kommer til teknologiutvikling. Den teknologien som anvendes i dagens produksjonsbedrifter er i stor grad ensbetydende med den beste tilgjengelige miljøvennlige teknologien (BAT). Dette er ikke kjent for mange. I tillegg er industrien relativt raskt ute med å ta i bruk ny teknologi når den er moden og tilgjengelig.

I Mo Industripark snakker vi om investeringer i milliardklassen de senere årene som både har redusert energiforbruk og utslipp. Men dette betyr selvsagt ikke at det er noen automatikk i at industrivirksomhet skal fortsette ut i evigheten. Vi sikter stadig grønnere og jeg er enig med ungdommen i at det må stilles strenge krav. En kombinasjon av myndighetskrav, markedsmekanismer og insentivstyring i form av for eksempel grønne offentlige innkjøp, er viktig medisin for å nå klimamålene fremover.

Nei til alt?

Å slutte med å ta i bruk våre naturressurser over natta har lite for seg. I det store bildet vil vi ved slike grep bare bidra til å opprettholde «skitne» prosesser andre steder i verden, som gjør stor skade på miljø og mennesker. Dette fordi den globale etterspørselen etter eksempelvis mineraler og olje- og gass fremdeles er meget høy. Andre aktører vil derfor raskt kunne fylle «produksjonshullet» vi måtte etterlate oss, og vi risikerer å sitte igjen med reduserte inntekter for statskassa som ellers skulle gått til sikring av vår velferd.

Vi må være smarte i det grønne skifte skal våre industrier klare overgangen og øke bærekraften. Vi trenger industrilokomotiver som drar teknologiutviklingen videre, både på norsk sokkel og på land. Det vil være uansvarlig å etterlate dette til offentlig sektor alene. Så svaret på spørsmålet om hva vi skal leve av er det samme som før bare grønnere, smartere og mer bærekraftig. Dette er mulig!

Se sammenhengen

Miljø og næringsvirksomhet må ses i sammenheng og ikke som en motsetning. Jeg er overbevist om at våre næringer, som langt på vei er grønnere enn i resten av verden, vil ha store konkurransefortrinn fremover. Dette takket være sitt gunstige miljøfotavtrykk - som stadig forbedres.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse