I dag øker forskjellene raskt i samfunnet vårt. Makt og penger konsentreres på få hender. Gjennom å spre makt og penger, vil også ideer og innovasjon styrkes i hele landet, for vettet er som kjent ganske jevnt fordelt, skriver Oslo SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski, opprinnelig fra Kirkenes. Foto: SV

En nærhetsreform for framtida

Jeg vil at vi skal skape et nytt Norge, et Norge der by og land står sammen, deler på kunnskapen, erfaringene og beslutningene. For det er akkurat det som har skapt velstand og framgang i århundrer, og det er det som vil skape et bærekraftig, fornybart og framtidsretta samfunn i mange hundre år til.

I sin bok «Nordens Paris», forteller forfatter og litteraturhistoriker Nils M. Knutsen en rekke anekdoter om utviklingen av Tromsø og Nord-Norge. Og ikke minst om «søringenes» ofte nedlatende holdninger til både distrikt generelt, og til nord-norsk nærings-, samfunns, og åndsliv spesielt.

Et av høydepunktene i utskjellingen av nordlendingene, kom fra prost Erik Colban fra Kabelvåg, som i 1814 meldte sørover at nordlendingene var uvillige til å ta imot lærdom fra kloke folk sørfra. Bakgrunnen for prostens hjertesukk var at han var hellig overbevist at det beste agn var godt stekte rognkaker, dyppet i kamferbrennevin. Men de gjenstridige nordlendingene spiste rognkakene, drakk brennevinet, og brukte ellers annet og langt mindre velsmakende agn til skreien.

I dag ler vi lett overbærende over prost Colban sin lite flatterende beskrivelse, men det er likevel et alvor i dette, som vi må ta med oss inn i framtida. Verden står overfor sin hittil største utfordring, nemlig klimakrisen. Og selv om både skoleelever og besteforeldre står på barrikadene, er det tydelig at avstanden mellom folk flest, deg og meg, og forskere og beslutningstakere ikke er mye mindre i dag enn for to hundre år siden.

Og det er ikke minst derfor vi bør ha med oss kunnskapen om prost Colban inn i framtida. For løsningene på framtidas utfordringer finnes bare gjennom samspill og forståelse på alle nivå i samfunnet.

SV har tatt til orde for en nærhetsreform, for å føre beslutninger ut til dit folk bor, samtidig som vi fører kunnskapen om livet der ute til de som trenger det mest, nemlig Storting og regjering. En nærhetsreform handler om at oppgaver må deles på og beslutningene tas nærmest de det angår. I dag øker forskjellene raskt i samfunnet vårt. Makt og penger konsentreres på få hender. Gjennom å spre makt og penger, vil også ideer og innovasjon styrkes i hele landet, for vettet er som kjent ganske jevnt fordelt.

Prost Colban kunne fortelle elitene, at en av grunnene til at nordlendingene var så late, var at de bodde så nært havet. Havtåka siver nemlig inn i blodet og gjør det seigt og tyktflytende, derfor blir vi nordlendinger sløve og beveger oss så sakte.

Men det er nettopp nærheten til havet, som har gjort at folk langs kysten har drevet innovasjon, og utvikling gjennom hundrevis av år. I pakt med havet, og med kunnskap om storm og stilla, om fiskevandringer, strømforhold, vind og vær, har kystfolket skapt enorme verdier til det norske samfunnet. Og det lenge før begrepet bærekraft ble oppfunnet.

Og det er hit vi må tilbake. Til å gi folk muligheter til å skape gode løsninger for framtida. Men da kan vi ikke sentralisere pengene og beslutningene til etterfølgerne til prost Colban. For han hadde likevel noe positivt å si om bygdefolket langs kysten:

«De fleeste bygge deres huse, lager redskaper, tilbereder fiske og gaardsredskap, barke skind og læder, sye skoe og støvler, spinde og snoe snører og tougværk, pløie, slaae høe og tærske, istandsette deres baade og arbeide i smidien»

Og der er essensen i det som har skapt rikdom i hundrevis av år, og det vi skal leve av i hundrevis av år etter olja. Nemlig alt det vi vet og alt det vi kan, som skal skape nye løsninger og muligheter. Hvis vi bare gir oss selv muligheten til det.

Selv har jeg tilbragt halve oppveksten i min fars hjembygd Bugøynes, et lite fiskevær langs Varangerfjorden. Det er et samfunn som har gjennomgått store omstillinger, i 1989 satte hele bygda inn annonser i avisa for å se om det var noen steder i Norge som ønsket å ta imot lokalsamfunnet. Men pessimisme ble snudd til optimisme, ikke først og fremst på grunn av politiske beslutninger. Men gjennom lokal kunnskap og vilje og et kystfolks evne til å «stå han av» og satse.

Om elitene heter Colban eller Solberg, er egentlig uvesentlig. Det har til alle tider vært slik at sentralmakta har ønsket å holde lokal verdiskaping tilbake, fordi det ikke passer inn i en sentral fortelling om et «nytt Norge»

Jeg vil at vi skal skape et nytt Norge, et Norge der by og land står sammen, deler på kunnskapen, erfaringene og beslutningene. For det er akkurat det som har skapt velstand og framgang i århundrer, og det er det som vil skape et bærekraftig, fornybart og framtidsretta samfunn i mange hundre år til.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse