Annonse
Det var vanskelig å se for seg hvordan de store politidistriktene, selv med patruljer på hjul, skulle kunne erstatte lokal kunnskap om både folk og geografi. Hvordan kan politiet drive forebygging, dersom politiet ikke kjenner miljøene de ferdes i? skriver Tor Nymo. (Foto: iFinnmark)

En ”nærpolitireform” med enda mindre ressurser!

“Nærpolitireformen”  ble vedtatt i Stortinget i juni 2015 med støtte fra Høyre, Arbeiderpartiet, Frp, Krf og Venstre. Reformen førte til at 27 politidistrikt ble til 12. Hvert tredje lensmannskontor eller politistasjon ble lagt ned. Ifølge regjeringen skulle reformen sikre et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi. Færre tjenestesteder skulle frigjøre tid og ressurser. Dermed skulle politifolk kunne være mer til stede i nærmiljøene.

På denne måten pyntet regjeringen på en åpenbar sentraliseringsreform, og ga den navnet ”nærpolitireformen” I tråd med all politisk tenking  fra denne regjeringens side, er løsningen på alle problemer færre og større enheter.

Politiet støttet i utgangspunktet reformen, men etter kort tid snudde stemningen og Politiets Fellesforbunds leder, Sigve Bolstad advarte tidlig mot at reformen ”går i motsatt retning av det politikerne ville og det publikum  har rett til å kreve”.

Bolstad har også vært klar på at han i reformprosessen har mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra Politi-Norge om trange budsjettrammer og manglende tillit til Politidirektoratet. De ekstra midlene som skulle gi et løft og flere politifolk ute blant folk, har enten forsvunnet i et udefinerbart sluk i Pod eller i større nasjonale prosjekter/satsinger.

Hvordan er situasjonen i dag? Varsler nye politikutt!

- Politiet kan ikke levere på viktige løfter i ” Nærpolitirformen” sier leder i Politiets Fellesforbund Yngve Bolstad. - Etter at vi har møtt den nye justisministeren Monica Mæland, er den klare fasiten at det blir økonomisk strammere ute i politidistriktene. Det vil få konsekvenser for nærpolitireformens løfte om å styrke lensmannskontorer og tilstedeværelse. Det blir en knallhard kamp om ressursene, sier Bolstad.

Politimester Astri E. Nilsen, har tydeligvis oppfatta ”marsjordren”  og er allerede i gang med å spare.  Hun har sendt brev til kommunene i Troms og varslet om umiddelbare innsparingstiltak på grunn av reduserte økonomiske rammer fram mot 2023.

Tydeligere kan det neppe sies. ”Nærpolitireformen” ble vedtatt av et flertall på Stortinget, Høyre, Frp, Arbeiderpartiet, Krf og Venstre i juni 1915 uten å ta ansvaret for å sørge for nødvendige økonomiske ressurser for å lande reformen på en god måte.

Det er positivt at Arbeiderpartiet nå trekker støtten til politireformen og erkjenner at den går i feil retning.

Senterpartiet har hele tiden vært klar på at etter det tragiske terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 så måtte den norske politiberedskapen styrkes kraftig. Vi så imidlertid tidlig at reformen, som bl.a. innebar nedleggelse av 126 lensmannskontorer i distriktene, ville føre til et mer spisset politi i politibiler, men også utrygghet i mange lokalsamfunn, Det er etter vår mening et kjennetegn på en reform i ubalanse.

Det var vanskelig å se for seg hvordan de store politidistriktene, selv med patruljer på hjul, skulle kunne erstatte lokal kunnskap om både folk og geografi. Hvordan kan politiet drive forebygging, dersom politiet ikke kjenner miljøene de ferdes i?

Senterpartiet vil ha en politireform som har tillit i befolkningen i hele landet og ikke minst i politiet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse