Annonse
Harstad er en robust kommune i Troms med vekst i folketallet og gode muligheter for utdanning og arbeid, for flere andre kommuner ser det mer dystert ut. Foto: Ole Åsheim/Nordlys

En nødvendig alarm fra fylkesmannen

Yngre folk er ikke særlig opptatt av gamle kommunegrenser, de er opptatt av muligheter for utdanning og arbeid.

Det er all grunn til å lytte når Pedersen roper varsku.

Fylkesmann Bård Pedersen i Troms er klar i sin tale: «Noen av kommunene er ille ute.  I 2030-2040 risikerer de at kommunestyrene blir sammensatt av kun pensjonister og eldre», uttaler Pedersen i et intervju med Nordlys

Han sikter til kommunene i nye Troms og Finnmark, og spesielt gjelder dette de små kommunene hvor oppgavene er mange og hendene blir stadig færre. Fylkesmannens tilsyn er en ganske annen fortelling enn den Senterpartiet, med Arbeiderpartiet stilltiende på slep,  forsøker å vinne valget med.

Yngre folk er ikke særlig opptatt av kommunegrenser, de er opptatt av muligheter for utdanning og arbeid, ifølge Pedersen. Og det er tross alt denne gruppen som skal holde hjulene i gang i framtidas lokalsamfunn. Det er de unge som skal stå for arbeidskraft og den største andelen av skatteinntektene.

Fylkesmannen peker på Senja, hvor vi nå får en storkommune bestående av Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken. Det er spesielt de små kommunene som vil tjene på å være en del av et større fellesskap, understreker Pedersen.

Han berømmer Senja-kommunene som nå finner sammen, selv om det ikke skjer uten motstand enkelte steder. Mer krevende tegner det til å bli i små kommuner som Karlsøy og Ibestad, som har valgt å stå alene.

I Nordlys-intervjuet tar fylkesmannen også et oppgjør med Troms-kommunenes evne til å planlegge. «Kommunene i Troms har lenge vært dårlig på planlegging. Vi har eksempel på at en kommune ikke en gang har en arealplan. Man må jo ha en tanke om hvordan man skal bruke den største ressursen, arealet», påpeker Pedersen.   

Han frykter at mangel på noe så grunnleggende som en arealplan vil skremme folk bort fra å kjøpe eiendom og satse. Det er all grunn til å lytte når Pedersen roper varsku. Han er ikke politiker i valgkamp, men støtter seg til faglige undersøkelser og framskrivninger.

I distriktene bør arbeidskraft og ressurser primært brukes til å yte tjenester, ikke til å administrere. Å bygge nye og mer robuste kommunestrukturer er ikke det samme som å bygge ned distriktene.

I Troms finnes det en rekke livskraftige lokalsamfunn. Vil disse tape på at kommunen de tilhører blir større? Vil for eksempel det levende øysamfunnet Husøy på Senja få et dårligere tjenestetilbud per automatikk i den framtidige storkommunen?

En del lokalsamfunn vil riktignok stå overfor betydelig omstilling dersom vi får større kommuner. Særlig gjelder dette i kommuner med høy offentlig sysselsetting. Spørsmålet er om det blir lettere for disse samfunnene om utfordringene utsettes. Blir det lettere å være en liten kommune, med synkende folketall og høy offentlig sysselsetting, om 10, 20 og 30 år?

Det er lite som tyder på det. I mellomtiden trenger vi en debatt om hvordan vi skal bygge livskraftige samfunn i by og land, og hvor vi evner å se lenger enn til nærmeste kommunegrense og neste valgkamp.

Budskapet fra Bård Pedersen tyder på at Sp og Aps ønske reversering av nødvendige reformer ikke er riktig vei fremover.

  

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse