Annonse
KRONIKØRER: Fra venstre: fylkesordfører i Finnmark Runar Sjåstad (Ap), fylkesrådsleder i Troms Cecilie Myrseth (Ap) og fylkesrådsleder i Nordland Tomas Norvoll (Ap).

En nordnorsk stemme

Vi er stolte over å være de øverste folkevalgte for mulighetenes landsdel – Nord-Norge. Det er verv som forplikter.

På mange måter sitter vi på nøkkelen til å morgensdagens arbeids- og næringsliv i nordområdene.

Det er en av grunnene til at vi etablert Nord-Norsk råd. Ambisjon er rådet skal være en avgjørende aktør for samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Da må vi arbeide med de viktige spørsmålene for landsdelen. Og vi må gjøre det på en måte som ivaretar våre felles interesser.

Fylkeskommunene eier de videregående skolene. Det er en stor og viktig oppgave. På mange måter sitter vi på nøkkelen til å morgensdagens arbeids- og næringsliv i nordområdene.

Da blir det avgjørende at flere elever gjennomfører. For det er sånn at mellom 96 % og 98 % av nordnorske ungdommer starter opp det første året på en videregående skole i Nord-Norge.   

Så skjer det noe. Litt ulikt av hvilket fylke er det sånn at mellom 56 % og 66 % av våre elever gjennomfører innen fem år. Det er et stort tankekors at frafallet i Nord-Norge er langt større enn i resten av landet. Vi kan med rette snakke om et uforløst nordnorsk potensial.

Dette skal vi arbeide for å realisere. 

Et annet sentralt område for vårt arbeid er det å få best mulig økonomiske rammebetingelser for å utvikle Nord-Norge. Høyre og Frp har gjort store endringer i fylkeskommunens inntektssystem. Det får konsekvenser for vår økonomi.

Det er og sånn at det kuttes kraftig i våre regionale utviklingsmidler og i de såkalte RDA/DA-midlene. Dette er midler som har vært brukt til å utvikle Fram-senteret i Tromsø og Universitet i Nordland i Bodø. Summen av kuttene er på 754 millioner kroner årlig. Det er altså 754 millioner kroner mindre hvert år til å utvikle Nord-Norge. 

Det er kutt vi aktivt arbeider med å endre. Vi stiller oss samlet imot en omlegging som flytter makt og utvikling fra nord til sør i Norge. Det er grunnen til at Nord-Norsk råd har deltatt på flere komitehøringer på Stortinget om statsbudsjettet 2016.

Arbeidsledigheten i Norge er høyere enn på 20 år. Vi ser også at denne utviklingen vil berøre Nord-Norge.

Å utvikle den kraftforeldende industrien, havbruksnæringen, reiseliv og kunnskap er avgjørende i dagens situasjon. En aktiv næringspolitikk må til for å utnytte mulighetene i nordområdene. Vår politikk skal altså være en motsats til en næringsnøytralitet.

Derfor utarbeider vi en felles mineralstrategi og en felles strategi i arbeidet med ny nasjonal transportplan. Samtidig arbeider Nord-Norsk råd for at Innovasjon Norge fortsatt skal være eid av staten og fylkene. Det er viktig for næringslivet i nord.

Samferdselspolitikken henger nøye sammen med næringspolitikken. I Nord-Norsk råd har vi knesatt arbeidet med «Fra kyst til marked». Under denne paraplyen skal vi arbeide for å få mest mulig av våre interesser realisert i den kommende Nasjonale transportplan.

Nord-Norsk råd skal være en drivkraft i norsk nordområdepolitikk. Det er grunnen til at vi nå skal utarbeide en felles strategi for Forsvaret i nordområdene. Bakteppet er Forsvarsjef, Håkon Bruun Hansen, fremlagte fagmilitære råd.

Vi vil særlig fokusere på fire overordnede linjer. For det første mener vi det er uheldig at Forsvarsjefen i det fagmilitære rådet nedprioriterer militær tilstedeværelse og operativ kapasitet i nordområdene. Samtidig er det særedels problematisk at Forsvarsjefen anbefaler å ta bort store deler av ledelsesnivået i nordområdene. Dette gjelder i særdeleshet forslaget om å flytte Kystvaktledelsen fra Sortland til Haakonsvern i Bergen og det å ikke flytte Generalinspektøren fra Rygge til Bodø.

For det tredje er det problematisk at Forsvarssjefen ikke gir offentligheten innsikt i de reelle tallene som ligger til grunn for det fagmilitære råd. Med innsikt i tallene vil vi som politikere kunne fatte informerte beslutninger om forsvarets fremtid i Norge. Vårt siste fokusområde er at Forsvarsjefen i for liten grad vektlegger at de militære kapasitetene i nordområdene bidrar til lavspenning gjennom et utstrakt sivilmilitært samarbeid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse