Annonse
Fra storsalen på Scandic Havet under åpningen av Agenda Nord-Norge i Bodø. Innfelt: Jan-Frode Janson (Foto: Rune Endresen/Lone Helle (Sparebank1 Nord-Norge))

En nordnorsk vekkelse

Agenda Nord-Norge er flagget som landsdelsbygging i nord. Men når alt kommer til alt - er bankens egen inntjening den viktigste drivkraften, spør Skjalg Fjellheim.

Er det egentlig rollen til en sparebank å drifte det som også ser ut til å ta form som et privatpraktiserende regionråd?

De to siste dagene har den nordnorske samfunnseliten samlet seg under Sparebanken Nord-Norges paraply i Bodø.  Der har det vært det stram regi og nordnorsk eufori, ned til minste detalj.

Banken har dyrket sin egen makt med nordnorske kulturpersonligheter som kulisser. Det er vellykket, først og fremst som reklame for Sparebanken Nord-Norge. Det kan være grunn til å spørre hvilken merverdi dette har for LO og NHO, partnerne i Agenda Nord-Norge, utenom selve forpliktelsen ved å stille opp.

Jeg har fulgt Agenda Nord-Norge i sin helhet på stream. For å imøtekomme kritikk for å være et lite eliteforum, er årets konferanse åpnet opp for allmennheten gjennom live-overføring. Men jeg er redd utbyttet er nokså magert for samfunnsinteresserte nordlendinger.

Med unntak av en lovende bolk om samferdsel, er det ikke særlig rom for meningsbrytninger. Et eksempel var det som kunne blitt en interessant diskusjon om storbyen Tromsøs rolle. Det ble behandlet under overskriften  «en nordnorsk søskenflokk». Ufokusert og ufarlig.

Ikke noe får forstyrre bildet av at vi dypest sett ønsker å holde hverandre i hendene her nord.  Til tross for at selveste statsministeren fikk servert en flau historie om at begrepet «nordlending» ikke kan få være felleseie i nord.

På en konferanse for bygging av nordnorsk fellesskap er det altså noen som i ramme alvor mener at hedersbetegnelsen nordlending i stedet skal være forbeholdt noen få, innenfor en avgrenset geografi. Er ikke det i seg selv et fatalt uttrykk for hvor langt vi rent faktisk står fra hverandre?

Men det er få skyer på Agenda-himmelen, og på langtidsvarselet er det kun solskinn så langt øyet kan se. Konjunkturbarometeret er et nordnorsk Nirvana. Selv stigende nasjonal arbeidsledighet har blitt til et av landsdelens fortrinn.  Jeg registrerte at statsminister Erna Solberg i dag fant grunn til å minne Agenda Nord-Norge om at det også i den nordligste landsdelen er en hårfin balansegang mellom selvtillit og selvtilfredshet.  

Agenda Nord-Norge fungerer trolig utmerket som en arena for relasjonsbygging.  Men er det et nordnorsk samtidsverksted? For å gi ny innsikt om landsdelen, trengs det ikke dypere kunnskap og en evne til å etterprøve etablerte oppfatninger? Hvor er den krevende diskusjonen om nordnorsk eierskap? Vi står overfor en mangedobling av produksjonen i sjømatnæringen der nettopp fraværet av nordnorsk eierskap er alarmerende.

Vi aner konturene av en næring der det kun er oppdrettsmerdene som skal ligge i fjordene våre, mens inntekter og merverdi renner ut av Nord-Norge i strie strømmer. Et av brennende spørsmål som forbigås i taushet. Men når sjømatnæringen selges ut av landsdelen, tappes jo også Sparebanken Nord-Norge for bedriftskunder. Å unnlate å berøre dette, er ikke det å plassere seg selv fullstendig på utsiden av den nordnorske virkeligheten?

Sparebanken Nord-Norge har etablert sitt Agenda-selskap og lansert det som vakker, finstemt filantropi.  Men er ikke Agenda Nord-Norge først og fremst briljant merkevarebygging for Sparebanken Nord-Norge? Den meget sterke uviljen til å utfordre konsensus - fra et nordnorsk perspektiv - kan sees som et uttrykk for nettopp dette.  

Det synes å være en redsel for tematikk som bryter idyllen. Derfor føltes det befriende da LO-leder Gerd Kristiansen utfordret statsministeren beinhardt på arbeidsliv og distriktspolitikk. Da var det mulig å kjenne på en slags spenning.

Spørsmålet nå er om ikke Sparebanken Nord-Norge bør være ærligere i sin kommunikasjon. Det handler om å være tydelig på egeninteressen, at prosjektet Agenda Nord-Norge i sum passer aller best sammen med markedsstrategien til en finansinstitusjon. I en globalisert bankvirkelighet med tøff konkurranse er bankens strategi åpenbart å knytte seg til ekspansjon i Nord-Norge, i all hovedsak i Nordland.

Hvis man skal dømme etter fortellingen på sosiale medier er det uenighet blant deltakerne om verdien ved å delta på Agenda Nord-Norge. Noen av de 430 samfunnstoppene syntes selv de har deltatt på årets suverent viktigste begivenhet i nord. Andre deltakere synes det smaker av et selvbedrag. De har følt seg som statister, og reflekterer over mangelen på diskusjon, prosess og interaksjon.

Sparebanken Nord-Norge har gjennom Agenda Nord-Norge tilrevet seg formidabel definisjonsmakt i nord.  Og hva forteller det om bankens makt at så få våger å problematisere konteksten? Mange synes å overdrive betydningen av det som kun er et lite ledd i den mangfoldige samtalen om Nord-Norge.

Er det egentlig rollen til en sparebank å drifte det som også ser ut til å ta form som et privatpraktiserende regionråd?

Det er et iøynefallende uttrykk for tunge ambisjoner at Agenda Nord-Norge nylig har tatt initiativ til et  samarbeid med Nordnorsk råd, organet som samler den politiske ledelsen i de tre fylkeskommunene i nord. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de regionale politikerne i nord er avmålte. De er tross alt valgt av folket, det er ikke Sparebanken Nord-Norge.  

I Bodø varslet daglig leder i Agenda Nord-Norge, Roger Ingebrigtsen, at det raskt skal etableres et eget råd for Agenda Nord-Norge, som skal «utvikle nordnorsk tankekraft». Det er i og for seg en helt legitim ide, men det forutsetter at påvirkningen skjer i full offentlighet.

Fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Ap) i Troms tar nå over administrasjonen i Nordnorsk Råd.  Myrseth er en ung, moderne politiker med stort potensial.  Hun har nå en mulighet til å selv aksle den nordnorske ledertrøya og revitalisere den politiske arena med full kraft.  Det Nord-Norge har behov for, er en møteplass som våger å løfte fram en realitetsorientert samtale om landsdelens fremtid og utfordringer. Det er en rolle Agenda Nord-Norge synes å være ute av stand til å fylle. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse