Annonse
DIALOG: Konflikt over ressurser og territorier i Arktis har ofte blitt blåst opp ut av proporsjoner i media. Men mangel på sikkerhetspolitisk dialog med russerne kan nettopp føre til en mer anspent situasjon i nord, skriver artikkelforfatteren. Foto: REUTERS/Michael Klimentyev/RIA Novosti/Kremlin

En ny Kald krig i nord?

Etter hvert som konsekvensene av Ukraina-konflikten omdannes til et nytt kapittel i forholdet mellom Vesten og Russland, må Norge arbeide for å bevare husfreden i nordområdene.

Når Canada går hardt ut og nekter russere å delta på Arktis-relaterte møter, eller bruker skremselspropaganda om en potensiell konflikt i Arktis, burde Norge mane til besinnelse og ikke fyre opp under en blokkdannelse hvor vi har mer å tape enn mange av de andre arktiske landene.

Russlands handlinger i Ukraina – kalkulerte eller overilte – har dramatisk endret Europas sikkerhetspolitiske situasjonsbilde. Likeså har Norges noe perifere posisjon i Europa, men markante posisjon i nord, blitt sentral. Stoltenberg fikk ikke jobben uten grunn. Grensen til Russland og den strategiske lokaliseringen i utviklingen i nordområdene medfører at vi kan spille en viktig rolle som brobygger og ivaretaker av samarbeidet i nord.

Les også: Generalenes comeback

Russland er en partner og utgjør ingen militær trussel mot Norge

Både politisk og økonomisk har konsekvensene av konflikten i Ukraina vært ødeleggende for forholdet mellom Vesten og Russland. Flere tiår med prat om ”partnerskap” og gjensidig avhengighet handler nå om sanksjoner og begrensninger, som skader begge parter. Gitt Russlands handlinger i Ukraina er det ingen vei utenom. Men man burde klare å ha to tanker i hodet samtidig, og verne om det grunnleggende positive samarbeidet man har bygd opp i nordområdene.

Fisk svømmer som kjent uhindret av maritime grenser. Det samme gjør skipstrafikk, på lik linje med at reinsdyr vandrer relativt fritt på tvers av landegrenser. Olje- og gassfelt har en tendens til å strekke seg på tvers av linjene på kartet, og det samme gjør eventuelle utslipp som måtte komme av dem. Vi kan diskutere om det pågår et Klondike eller ikke i Arktis, men uavhengig av svaret skorter det utvilsomt på beredskapskapasitet og infrastruktur for å takle eventuelle ulykker i nord. Som en sindig kanadisk general uttalte om en potensiell russisk invasjon i Arktis: «det første jeg ville måtte gjøre er å redde dem». Og det er i «vårt» nord – det området vi deler med Russland – aktiviteten øker mest. Derfor er ikke samarbeid med naboen i øst bare nyttig, men også livsviktig.

I rammen av Arktisk Råd vedtar man derfor nye regelverk og prosedyrer for den økonomiske og menneskelige aktiviteten i nord. Her har Russland vist seg særdeles samarbeidsvillig, ofte først i rekken til å initiere nytt arbeid. I tillegg har man utviklet flere fora for å diskutere sikkerhets- og forsvarspolitikk i Arktis med nettopp Russland, som Arctic Security Force Roundtable og Northern Chiefs of Defence Forum. Senest i rekken er et eget kystvaktfora for Arktis. Samarbeidet i Arktisk Råd har i stor grad vært upåvirket av Ukraina-konflikten. De tre andre møteplassene, derimot, har blitt avlyst eller funnet sted uten Russlands tilstedeværelse.

Konflikt over ressurser og territorier i Arktis har ofte blitt blåst opp ut av proporsjoner i media. Men mangel på sikkerhetspolitisk dialog med russerne kan nettopp føre til en mer anspent situasjon i nord. For Norge vil enhver økning i spenningsnivået i Arktis kun medføre utfordringer. Vi er helt avhengig av å samarbeide østover for å sikre et bærekraftig uttak av fiskebestandene i Barentshavet og rundt Svalbard. I tillegg til en felles fiskeriforvaltning, samarbeider Norge med russerne om søk og redning, oljevernberedskap, miljøutslipp, kultur- og utdanningsprosjekter, og ikke minst handel og industrisamarbeid over grensen.

Disse ordningene har tatt flere tiår å bygge opp, men kan rives ned over natten, om man ikke holder tungen rett i munnen. Den anspente situasjonen har foreløpig ikke fått markante konsekvenser for det faktiske dag-til-dag samarbeidet mellom Russland og Norge i nord. Men når Canada går hardt ut og nekter russere å delta på Arktis-relaterte møter, eller bruker skremselspropaganda om en potensiell konflikt i Arktis, burde Norge mane til besinnelse og ikke fyre opp under en blokkdannelse hvor vi har mer å tape enn mange av de andre arktiske landene.

Les også: La oss leve sammen i fred

Nedgangstider i nord?

Selv om man på ingen måte kan la være å reagere på hendelsene i Ukraina, er det rom for å skjerme samarbeidet i våre nord- og nærområder. Da både bilateralt og i en sirkumpolar sammenheng. Selv under den kalde krigen utviklet det seg et samarbeid mellom Vesten og Sovjetunionen i Arktis, for å takle grenseoverskridende problemer i et område av verden hvor alle land møter på de samme utfordringene. Dette var basert på at man innså at i Arktis er vi alle tjent med en positiv utvikling. Norge kan – og burde – derfor være tydelig på at på tross av straff og sanksjoner i andre arenaer, skal samarbeidet i nord skjermes. For i det alternative scenarioet er vi alle tapere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse