Annonse
PÅ NATO-MØTE: Er disse tre regjeringstoppene i ferd med å forlate den sikkerhetspolitiske linjen Norge har fulgt siden 1949?

En ny sikkerhetspolitikk

Alle er enige om at det er en uforutsigbar situasjon internasjonalt. Det krever tydelig tale fra våre politiske ledere om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Grunnlaget for alliert støtte, at Norge selv kan holde en angriper i sjakk til det er mulig å bringe inn allierte styrker, er falt bort.

I slutten av april vil regjeringen, ved forsvarsministeren, presentere forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret. Med bare noen uker igjen før dette skjer, er det flere stemmer som hevder at vi da vil bli presentert for et forslag som vil legge om den forsvars- og sikkerhetspolitikken som har ligget fast siden 1949.

De som hevder dette er ikke hvem som helst. Tidligere mangeårig leder for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Nils Holme, har konstatert at regjeringen nå bereder grunnen for å avvikle Norges førstelinjeforsvar. 

Bakgrunnen for denne dramatiske konklusjonen er følgende: De økonomiske rammene som forsvarssjefen i høst beskrev i sitt fagmilitære råd for å opprettholde et slags norsk minimumsforsvar, vil ikke bli etterkommet av regjeringen.

En budsjettøkning til Forsvaret på tre milliarder pr. år i fire år fremover, er det ikke plass til i et budsjett som er preget av fallende oljepris og voldsomt økte kostnader til ukontrollert asyltilstrømning.

Viktig i denne sammenhengen er at disse milliardene ikke innebærer noen form for opprustning. Det er bare det som skal til for å sette Forsvaret i stand til å løse de oppgavene Stortinget har pålagt Forsvaret.

Holme skriver: «Uten de foreslåtte økningene i forsvarsbevilgningene vil vi ikke være i stand til å forsvare oss lenge nok til at allierte styrker kan komme til hjelp, slik planlegging og øving i NATO-regi hittil har forutsatt. Dermed står vi overfor en avgjørende svikt i grunnlaget for den sikkerhetspolitikken som har vært uendret siden vi gikk inn i NATO».

Når førstelinjeforsvaret ikke kan finansieres, er altså det strategiske konseptet som norsk sikkerhetspolitikk er bygd på, NATO-tilknytningen og den forventede unnsetning fra våre allierte ved et angrep, ikke lenger gjeldende.

Grunnlaget for alliert støtte, at Norge selv kan holde en angriper i sjakk til det er mulig å bringe inn allierte styrker, er falt bort.

I denne situasjonen må vi kunne forvente at regjeringen påtar seg ansvaret for å presentere et nytt strategisk konsept for forsvar av landet.

Alle er enige om at det er en uforutsigbar situasjon internasjonalt. Det krever tydelig tale fra våre politiske ledere om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse