Annonse

Helse Nord er for viktig til å skusles bort i politisk spill

Helse Nord får ny toppsjef i neste uke, det er en god anledning til et skifte av kurs som kan dempe konflikter og styrke tilliten.

Vi i Nordlys skriver mye om ​det regionale helseforetaket Helse Nord ​RHF. Det er det mange grunner til. ​Helse Nord er Nord-Norges klart viktigste organisasjon, som eier av seks helseforetak, en overbygning for sykehusene og spesialisthelsetjenesten med til sammen 19.000 ansatte fra Helgeland til Svalbard.

Det handler om helse og trygghet. For oss i nord er det bokstavelig talt livsviktig å slå ring rundt Helse Nord som fellesskap.​ Foretaket har ansvaret for å organisere hele spesialisthelsetjenesten, fra ambulansetilbudet der du bor, til de mest spesialiserte avdelingene på region- og universitetssykehuset UNN, så godt at vi nordlendinger har minst like gode helsetjenester som innbyggere lenger sør i landet.

Samtidig er det grunn til å være bekymret for utviklingen de siste årene. Flere saker har vist at faglige vurderinger betyr ​mindre enn før. Anbudet og utfordringene i luftambulansetjenesten forteller en historie om en ledelse som ikke er på bølgelengde ​verken med ​pasienter og fagfolk i Finnmark​, eller med den akuttmedisinske ekspertisen i vår egen landsdel.

Samtidig er forholdet mellom foretakets ledelse i Bodø og ​fagmiljøene ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø gradvis blitt stadig dårligere. ​Helse Nords beslutninger i viktige fagsaker har ført til at man ved UNN tviler på om Helse Nords ledelse ​fortsatt har en ambisjon om å videreutvikle et avansert universitetssykehus.

Samarbeidsproblemene er alvorlige. Mye skyldes at miljøene i nord er små og sårbare, men at ikke alle mener det er behov for å konsolidere det som er bygd opp ved UNN. Ved Nordlandsykehuset i Bodø har direktøren sine egne ambisjoner. ​Hans uttalelser i blant annet PCI-saken viste at han ikke nødvendigvis mener at UNN i Tromsø skal være likeverdig med de andre norske universitetssykehusene, i Bergen, Trondheim og Oslo.

Logikken synes, i enkelte miljøer, på en eller annen måte å være at landsdelskompetansen i Tromsø er et hinder for vekst ved et sykehus et annet sted i Nord-Norge. Men i realiteten er det helt andre tyngdekrefter som burde bekymre, når vi utenom de store byene opplever negativ befolkningsvekst.

Mangelen på fagfolk, kombinert med svekket pasientgrunnlag, gjør nemlig Nord-Norge ekstra utsatt. For sterk rivalisering sykehusene imellom, eller oppsplitting av høyspesialiserte funksjoner, vil derfor føre til at de nordnorske pasientene må ut av landsdelen for å motta avansert behandling.

Helse Nord er avhengige av tillit og oppslutning fra hele landsdelen. Hvis foretaket blir oppfattet som et redskap for særinteresser, vil mye av grunnlaget for organisasjonen være borte. Og da vil kreftene som ser det som en fordel at Helse Nord deles i to, ha vunnet.

Slagordet for Helse Nord er å desentralisere det man kan, og sentralisere det man må, for å oppnå høy kvalitet. Det burde kanskje ikke bare gjelde for de pasientrettede tilbudene, som i Nord-Norge av gode grunner er desentralisert til flere små sykehus enn i noen annen del av landet, men også for Helse Nord ​som regionalt helseforetak.

​Kanskje vil det være sunt om Helse Nord ​etterlever sitt eget slagord, og fordeler sin ledelse og administrasjon på en annen og bedre måte mellom de to regionene vi nå har fått i nord?

Lars Vorlands avgang gir en mulighet for samlende grep, og et skifte av kurs. Helse Nord er faktisk altfor viktig til å bli skuslet bort i politisk renkespill.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse