Annonse
Den sterke tilpasningen av det samiske til det norske medfører etter mitt syn en strukturell fornorskning, selv om samisk kultur, tradisjon og identitet i det ytre lokaliseres tydeligere enn noen gang i det samlede læreplanverket, skriver Odd Gaare. Bildet er fra et seminar på festivalen Riddu Riddu. Foto: Riddu Riddu / Eirin Roseneng

En opplæring uten forankring i samisk kultur- og samfunnsliv?

Hva kan man oversette "borgerskapskompetanse og helse- og velværekompetanse" til på samisk? Hvordan representeres samisk tradisjon, kultur og samfunnsliv av slike formuleringer og kompetanser?

Fornyelsen av Kunnskapsløftet – Samisk fremstår ikke som et læreplanverk for et urfolk som skal hegne om og utvikle en tusenårig kultur- og tradisjonsbåret identitet. I alle fall ikke om en tar utgangspunkt i forslagene til nye læreplaner i fellesfagene naturfag, samfunnskunnskap, religion og etikk, historie og geografi i Kunnskapsløftet – Samisk på videregående nivå.

Kompetansemålene i de nevnte læreplanene (som Sametinget har ansvar for) og de norske læreplanene i disse fagene (som Utdanningsdirektoratet har ansvar for) er enten like eller nært sammenfallende.

Forskjellene utgjøres gjerne av at kompetansemålene i de samiske læreplanene har etterhengte “i Sápmi/Sábme/Saepmie”.

Eksempler fra samisk-læreplaner

Jeg finner bare fire kompetansemål som kan sies å være spesifikt samiske i læreplanene for fellesfagene i videregående opplæring i Kunnskapsløftet – Samisk (de samiske språkfagene unntatt):

  • Eleven skal kunne undersøke og presentere hvordan religiøse motiver fra samiske tradisjoner er anvendt i populærkulturelle uttrykk (Religion og etikk, Vg3, samisk plan)
  • Eleven skal kunne identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og urfolks rettigheter (Religion og etikk, Vg3, samisk plan)
  • Eleven skal kunne beskrive utviklingstrekk fra fangst- og siida-samfunn til grensetrekningen i de samiske områdene og vurdere konsekvenser for folkegrupper og minoriteter (Historie, Vg2, samisk plan)
  • Eleven skal kunne drøfte sammenhengen mellom etableringen av en nasjonal identitet i Norge og fornorskingspolitikken (Historie, Vg3, samisk plan)

Skolen globaliseres

Den sterke tilpasningen av det samiske til det norske medfører etter mitt syn en strukturell fornorskning, selv om samisk kultur, tradisjon og identitet i det ytre lokaliseres tydeligere enn noen gang i det samlede læreplanverket.

Samtidig er det norske Kunnskapsløftet grunnleggende internasjonalt orientert; både norske og samiske elever skal bli individualistiske kosmopolitter som behersker en globalisert verden med digital teknologi.

En årsak til dette er at de internasjonale rammeverkene som fornyelsen av det samlede Kunnskapsløftet bygger på, er kjemisk renset for tilhørighet i et folk, en nasjon eller en utvalgt kulturkontekst.

Med dette utgangspunktet fremstår forventninger om at det særegent norske og samiske i historie, kultur og samfunnsutvikling skal gjenspeiles av læreplanverket, som ahistoriske og kultursjåvinistiske.

Kan 21st Century Skills oversettes til samisk?

I følge de trendsettende 21st Century Skills fra USA trenger elevene “global bevissthet, kompetanse på områdene finans, økonomi, business og entreprenørskap, borgerskapskompetanse og helse- og velværekompetanse”.

I tillegg skal elevene ha såkalte livsferdigheter (Life and Career Skills) som inkluderer “lederskap, etikk, pålitelighet, tilpasningsevne, personlig produktivitet, personlig ansvar, forståelse av og for andre mennesker (people skills), selvregulering (self-direction) og det å ta sosialt ansvar.”

Hva kan man oversette “borgerskapskompetanse og helse- og velværekompetanse” til på samisk? Hvordan representeres samisk tradisjon, kultur og samfunnsliv av slike formuleringer og kompetanser?

Tidsånden styrer

Innledningstekstene i læreplanene i Kunnskapsløftet - Samisk skal riktignok være veivisere til urfolkstradisjon og kulturell identitet. Disse veiviserne er primært for formale idealer å regne, i den forstand at de uttrykker ideelle, abstrakte verdiforestillinger i repeterende, besvergende formularer:

“Læreplanen er forankret i samiske verdier, samisk språk, kultur og samfunnsliv” gjentas i religion, geografi, historie og naturfag. Dette er ikke substansielle anvisninger av hvilke følelser, kunnskaper, ferdigheter og holdninger som virkeliggjør det samiske urfolksaspektet i opplæringen.

Til dette vil Kunnskapsdepartementet og Sametinget kunne si at det er opp til lærerne og elevene å gi opplæringen et lokalt, substansielt innhold. Til det vil jeg svare ved å vise til den overveldende tilpasningen av Kunnskapsløftet - Samisk til det norske læreplanverket, den sterke internasjonale orienteringen av læreplanene og de manglende samiske læremidlene.

Dette er faktorer som sammen med den rådende økonomisk-teknologiske bevisstheten i vårt verdensåpne samfunn motarbeider at opplæringen får et lokalt innhold med sterk etnisk substans. I alle fall utenfor de samiskspråklige kjerneområdene.

Eller sagt med en omskriving av den økonomiske liberalismens sterkeste hærfører på 1980-tallet, Margaret Thatcher: “There's no such thing as ethnicity” i kompetansemålene som angir hva de samiske elevene skal kunne etter endt opplæring.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse