Annonse
Se for dere kommunen arrangere bassengfest for barn på formidddagen på Alfheim og tropical night savannah for voksne på kvelden. Vi betaler, skriver Ingeborg Solvang. Foto: Nordlys / Tom Benjaminsen

En plutselig frigjørende tanke

Som medborger av denne fine byen, ser jeg med forskrekkelse på at økonomien er blitt så skakkjørt at vi må spare både skjorta og rævva for å komme oss ut av knipa. Jeg er litt lei meg for at jeg ikke har kommet på banen tidligere, men jeg har jo tenkt at vi har både kloke folkevalgte og dyktige ansatte i kommunen som kan tenke selv. Etter skolestreiken for et par uker siden gikk jeg og henta budsjettet for kommunen siden jeg tenkte at jeg kanskje måtte hjelpe til med å komme med litt mer kreative forsalg til kutt, men det var ikke helt lett for meg å dekode det dokumentet. Men litt lenger ned kommer et lite innspill likevel.

Nå virker det litt for meg som at de ansvarlige mener at vi bare må stålsette oss og komme oss gjennom dette. La det stå til! Koste hva det koste vil! Det minner meg om Standard Nato hatestilling: Den iskalde og forfrosne soldaten på øvelse som forsøker å «stå midt i klærne» i et forsøk på å minimere frysing og ubehag fra våte og kalde klær. Vi må bare stå slik til det er over. Nå skal vi bare kutte og kutte til alt går bra igjen. Men hva mister vi på veien? Etter mitt syn – et av Tromsøs varme hjerter (Alfheim) og faglig og sosial trygghet i skolene som tar vare på det viktigste vi har – barna.

Jeg satt og leste de begredelige nyhetene i avisa i en pause på jobb – da jeg plutselig fikk en innskytelse; jeg tok fram kalkulatoren og delte beløpet vi må spare innen utdanningssektoren i 2020 på antall innbyggere i Tromsø kommune. Og jeg fikk sjokk: 314 kroner per snute. Så mykje skrik og så lite ull, sa mannen – han klipte grisen. Jeg tenkte – dette var da ikke så mye? Jeg begynte å tenke på alle de kloke ansatte på Rådhuset, politikerne og alle tilgjengelige ressurser for disse i Tromsø Kommune. Nå er ikke jeg ansatt som tallknuser i kommunen., men hva om vi hadde snudd litt på flisa? Kunne vi i stedet for å KUTTE, TJENE INN

Dette er ikke mitt sterkeste felt, men det skulle vel ikke være umulig å få tjent inn 22 000 000 med så mange folk som kan bidra – som privatpersoner og i jobbsammenheng? Kunne vi sett for oss en skikkelig dugnad? Kanskje man kunne omdisponere noen stillinger i en periode på rådhuset som fikk i oppdrag å lage masse kule eventer/prosjekt med hensikt å få inn penger asap. Så slipper vi å miste Alheim eller gå på akkord med oss selv innafor skolesektoren. Som ledere ofte sier «The Sky is the limit» - ja, så vil jeg oppfordre dere til å være ledere, tenke nytt og bidra. Vi må ikke kutte, vi kan skape noe!? 

Se for dere kommunen arrangere bassengfest for barn på formidddagen på Alfheim og tropical night savannah for voksne på kvelden. Vi betaler. Åpne skoler med salg av ting og tang laget av elevene? Remiks med salgsstunt. Auksjoner med middager med lokale kjendiser og returnerte fiskeriministre? Kanskje næringslivet vil bidra med noen kronasjer også? For oss tromsøborgere som er blitt rekvisitter i Instragramfeeden til turister på evig jakt etter nordlyset og den Arktiske drømmen, ville det være bra om Tromsø kommune ikke bare måtte fasilitere for denne ønskede økte turismen, men også kunne tjene på industrien (nok om det – må skrive mer om det en annen gang). Mange av oss fotfolket er klare, vi kan også betale inn til en hjelpekonto, ja jeg kan betale for flere enn meg selv – det kan sikkert flere av mine venner og bekjente gjøre også. Ikke sant Tone Lein, Ivar Nerdahl, Anne Katrine Melson, Anna Sellander, Nanna Hauksdottir, Sindre Helmersen, Silja Skoglund, Svein Anders Lie, Cathrine Amundsen, Frode Hjort-Larsen  -  ja alle jeg kjenner?!?!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse