Annonse
Ingen statsleder i Etiopia har blitt møtt med så stor entusiasme, glede og stolthet som Abiy Ahmed! skrev Randi Rønning Balsvik allerede i januar i år om årets fredsprisvinner. (Foto fra Wikipedia)

En politisk Messias i Afrika

I januar i år skrev Randi Rønning Balsvik denne kronikken om Etiopias statsminister Abiy Ahmed. Ni måneder senere ble han annonsert som årets mottaker av Nobels fredspris. Seremonien finner sted i Oslo rådhus 10. desember.

Det er interessant å se alt dette i noen grad i lyset av at Abiy Ahmed har tatt en doktorgrad ved Instituttet for freds og sikkerhetsstudier ved universitetet i Addis Ababa.

En flom av nyheter har i 2018 dreid seg om Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed, innsatt i april, og alt det han har avstedkommet som før hans tiltredelse syntes fullstendig utenkelig. Han praktiserer frihet og forsoning, viser motstandere tillit, alt i en grad som var fremmed i den politiske kulturen slik den hittil har utfoldet seg. Etiopia er etter Nigeria Afrikas mest folkerike stat med rundt 100 millioner innbyggere. Etter Egypt er landet også den eldste statsdannelsen i Afrika, legendarisk på det afrikanske kontinentet og blant afroamerikanere for sin avvisning av italiensk voldelig kolonisering på 1890-tallet og på nytt i 1930-årene. Da Afrika etter andre verdenskrig løsrev seg fra det europeiske koloniveldet, var Etiopia med sin keiser Haile Sellassie og selvstendighet et fyrtårn av verdighet. Norge har betydelig tilknytning til landet gjennom misjons- og bistandsprosjekt.Den nye statsministerens opptreden må sees på bakgrunn av den autokratiske politiske kulturen slik den har utviklet seg gjennom århundreder og blitt utfordret de siste femti – seksti årene. I seks av disse årene har jeg bodd i landet og siden reist dit ofte og vært vitne til den forbausende store utviklingen som har skjedd, ikke minst på grunn av framvekst av en middelklasse og at en økende andel av befolkningen har fått utdanning.

Keiseren var en styrer av Guds nåde og dermed ufeilbarlig, alt godt skulle komme fra han. Han tillot ikke noen form for opposisjon, ingen politiske partier og bidro dermed til at landet ikke utviklet framtidige ledere, snarere ryddet dem av veien. De stat/ keiserseide media var notorisk for sin feilinformasjon om de egentlige tilstandene i landet, frie ytringer var utenkelig. På det nye universitetet ble studenter straffet med utvisning, fengsling og tortur for meningsytringer som kunne tolkes som kritikk av regimet. Systemet kjente dårlig til reformisme, forhandlinger fram til noe bedre. Det skulle vise seg at bare voldelig overtakelse av makten, revolusjonen,førte til regjeringsskifter.

Keiseren ble revet ned av tronen i 1974 som en følge av i hovedsak studentopposisjonen som fikk støtte av de militære. Studentenes krav om en regjering utgått fra folket hadde ikke noe institusjonelt fundament. Hæren overtok makten. Militærdiktaturet søkte politiske innspill i den marxistiske studentideologien som i ti år hadde kjørt fram slagordet om at bøndene skulle få eie den jorda de drev, der en stor del av produksjonen gikk til rike jordeiere. Militærstyret gjennomførte en av verdens mest omfattende omfordelinger av jord, der studentene i to år ble sendt ut for å danne bondeforeninger som kunne stå for omfordelingen og lokal utvikling.Opposisjon mot Mengistu Haile Mariams militærdiktatur ble slått hardt ned på. «Den Røde Terror» drepte flere tusen unge liv mot slutten av 1970-tallet og har blitt sammenlignet med folkemordet i Kambodja. En medisinerstudent, Meles Zenawi, og mange med han, dro nordover og førte i 17 år geriljakrig mot militærdiktaturet og lyktes i å innta Addis Ababa i 1991, uten at det førte til den fryktede blodsutgytelsen, fordi Mengistu rømte fra landet.

Meles Zenawi ble en sterk leder til sin død i 2012. Hans regjering tok fatt i det andre politiske spørsmålet studentene begynte å pirke i på slutten av 1960-tallet, som førte til mord på studentunionens president. Etiopia har om lag 80 forskjellige etniske grupper. Haile Sellassie førte en assimilasjonspolitikk. Alle skulle bli etiopiere, Etiopia skulle bli en enhetsstat. I realiteten betydde det at alle skulle gå over til den regjerende folkegruppen, amharaenes, språk og kuturelle markører. Alle skulle bære en «amharamaske» og utviske sin identitet, sa studentavisen. Etiopia var sammensatt av mange nasjonaliteter. Særlig var det oromofolket, den største folkegruppen i landet, som opponerte mot å bli undertrykt og marginalisert.Oromofolkets kamp for sin stilling og status i Etiopia, for sitt språk og sin kultur har vedvart til denne dag. Meles Zenawis styre så at assimillasjonspolitikken ville ende opp i ødeleggende borgerkrig. Hans resept for å holde landet samlet og for å oppnå likeverd og verdighet for landets mange folkegrupper, var ikke bare dristig, men også unik i afrikansk sammenheng: Hans styre var fundert på en koalisjon av partier basert på etnisk grunnlag og den nye konstitusjonen omskapte Etiopia til en føderasjon av ni stater der de fleste var definert ut fra etnisk tilhørighet, oromo, tigre, somali, afar, amhara…Det verktøyet Meles Zenawi så som redningen for den etiopiske staten , så mange som en oppskrift for rivalisering, splittelse og statsoppløsning.Tigrefolket hadde dessuten fått for stor makt, var en alminnelig og sterk oppfatning.

De siste tre årene har det vært konstant uro knyttet til opptøyer og opposisjon, særlig fra oromofolket. Landets statsminister, Hailemariam Desalign, trakk seg og statsministerposten kom på legalt vis i hendene på den 42 årige Abiy Ahmed, medlem av representantenes hus i parlamentet og leder av oromopartiet i den regjerende koalisjonen. Han har bemerkelsesverdige personlige egenskaper med ståsted både i det tradisjonelle statsapparatet og i en ny akademisk politisk kultur. Hans far er oromo og muslim, hans mor amhara og kristen. Både etnisk og religiøst representerer han ei bro. Han er selv bekjennede innenfor den pinsevennsaktige protestantiske bevegelsen som har fått stor og økende oppslutning, ikke bare i Etiopia, men på det afrikanske kontinentet. Den er i høyeste grad en bevegelse for moralsk opprusning. Den nye statsministeren har erfaring fra FN tjenste i Rwanda, etter folkemordet der, har hatt høye stillinger innenfor det militære, sikkerhetstjenesten og utbyggingen av Etiopias informasjonsteknologi. Abiy gikk i strupen på det som til da hadde vært en nærmest institusjonalisert agering overfor annerledes politisk tenkning: fengsling og nedverdigende behandling, særlig av journalister og menneskerettsaktivister. De siste tre årenes unntakstilstand ble opphevet, tusener av fanger ble satt fri og opposisjonsledere i eksil invitert hjem. Ledere fra opposisjon og menneskerettsaktivisme ble utnevnt i kommisjon som skal forberede et demokratisk valg i 2020.Det er grunn til å hevde at skritt for skritt har Etiopia fra 1950-tallet beveget seg i retning av et demokrati, et politisk system som må kjempes fram ut fra sted -og tidsegne forutsetninger og ikke er noe som bare kan importeres og imiteres.

Eritrea og Etiopia har vært i krig siden 1960-tallet. Eritrea oppnådde sin uavhengighet fra Etiopia etter militærdiktaturets fall, men landene kom i en forferdelig krig i 1998, der tusener av unge liv gikk tapt pga uenighet om grensedragning og ledernes ufølsomhet overfor den menneskelige tragedien. En FN grensekommisjon kom fram til at Etiopia måtte gi avkall på stridens eple, området rundt Badme. Etiopia nektet og en iskald og ressurskrevende krigstilstand har eksistert i nesten 20 år mellom Etiopia og Eritrea. Grensen har vært stengt, familier splittet og Etiopia har vært utestengt fra havet. I juni kom den overruplende meldingen om at statsministeren og Etiopia har godkjent grensekommisjonens dom og vil gi avkall på Badme. Statsminister Abiy møtte Eritreas president, begge erklærte krigen for avsluttet, og undertegnet avtaler om samarbeid og vennskap. Grensen ble åpnet i september. I oktober sørger han for at femti prosent av hans regjering er kvinner. Det er interessant å se alt dette i noen grad i lyset av at Abiy Ahmed har tatt en doktorgrad ved Instituttet for freds og sikkerhetsstudier ved universitetet i Addis Ababa. Avhandlingen bygger på egen forskning i Jimma-området, der han kommer fra. Erfaring og kunnskap har styrket viljen til radikal endring i synet på konfliktløsning.

Ingen statsleder i Etiopia har blitt møtt med så stor entusiasme, glede og stolthet som Abiy Ahmed! Hans innflytelse er markert i statene som grenser til Etiopia. Men han ble også førsøkt drept, da han talte på et stort folkemøte i Addis Ababa i juni (2018). Etniske grupperinger er fremdeles der som ikke har sett at det er andre måter å kjempe på enn med våpen. Hvordan skal de forvandles til en lojal fredelig opposisjon? I hvilken utstrekning tvinges styret til statsminister Abiy Ahmed å ta i bruk de tradisjonelle undertrykkingsmekanismene for å beskytte sine landsmenn mot voldelige markeringer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse