Annonse
Toget er det grønne alternativet. Regioner som ikke har jernbane, vil sakke akterut de neste 50 årene. Heldigvis blir det færre og færre her nord som vil være sine egne verste fiender – som er villige til å møte framtida i Nord-Norge uten mulighet til klimavennlig transport, skriver Hilde Sagland. Foto: Wikipedia / David Gubler

En politisk vinnersak

Å være mot eller avventende til jernbane, er iferd med å bli en politisk tapersak. Det tror vi alle parti har merket seg.” (Utdrag fra lederartikkel i Nordlys 8. juni 2017.)

Nå har heldigvis et av våre største parti også merket seg det – iallfall her nord. På forrige helgs nominasjons- og programmøte vedtok Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark at de vil ha jernbane fra Fauske til Tromsø, med arm til Harstad – i tråd med strekningen som atter en gang er under utredning. Dette vekker tilfredshet blant de 80% av befolkningen i Troms som iflg. inFact-undersøkelsen i forfjor sa ja til mer jernbane i nord.

Men kommentarer – både muntlig og på trykk – gir inntrykk av at inngrodde myter om “for langt, for dyrt og for store naturinngrep” har vanskelig for å slippe taket hos en del nordboere.

Det er høyst forståelig at reindriftsutøvere uroer seg over at jernbanen kan komme i konflikt med beiteland og trekkveier, utfra stygge erfaringer langs eksisterende jernbanelinjer. Omsider har myndighetene tatt grep og begynt å bygge gjerder langs de mest utsatte traseene. Men dette er kun nødløsninger. På jomfruelig grunn og på strekninger der gamle skinneganger må utbedres, trengs brubaner, dvs. togskinner på viadukter. Det vil gi fri ferdsel for både folk og dyr. Nåtidas viadukter produseres som ferdigelementer og monteres på stedet, og pukk trengs bare under pilarene. Dette går fortere, blir billigere enn tradisjonelle skinneganger, og terrenget blir i mindre grad skadd under anleggsperioden. Dessuten vil betydelige deler av den nye banen gå i tunnel og dermed berøre naturen i mindre grad.

En stambane, som ei hovedpulsåre, gjennom vår langstrakte landsdel vil kreve forholdsvis korte tilførselsveier. Buss, båt og bane vil bety et sømløst samarbeid istedenfor et ødeleggende konkurranseforhold. En 4-felts motorvei, med mulighet til å spre seg uhemma i terrenget, vil legge beslag på langt mer verdifull utmark enn en stambane som er låst til å gå fra A til B.

Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen går som kjent fremdeles på diesel. Men snart har vi hybridtog som går like godt på strøm fra kontaktledning som på strøm de selv produserer underveis. Disse er utstyrt med en “power-pack” for å kunne levere strøm til togets elektriske motorer, som f.eks. diesel, gass, hydrogen eller batterier. Slike tog vil egne seg ypperlig på kommende nybygde baner (som i Troms og Nordland) og kan rulle videre på dieselstrekninger. Det vil knapt være merkbart om toget går på strøm fra kontaktledninger eller fra “power-packen.” Dermed kan eldre tunneler fortsatt brukes. Disse såkalte bimodale togene er allerede i trafikk i flere land, og det er mulig å få de første levert til Norge i 2020.

Det fins slike tog som er tilpassa både lokal- og regionvarianter med toppfart 160 km/t og en intercity- og langdistansevariant med toppfart 200 km/t. Disse passer godt mellom Harstad – Narvik – Tromsø der traseene er planlagt for nevnte hastigheter. Suksesshistorien til Saltenpendelen er en inspirasjon for flere slike løsninger på stambanen.

Med å få gods- og persontrafikken over på jernbane elimineres veislitasjen og dermed også utgiftene til veivedlikehold. De som fortsatt vil være avhengig av privatbil, slipper trailerskrekken.

Stadig flere foretrekker tog framfor fly på strekninger under 500 km. Et moderne X2000 tog slipper ut like mye CO2 på en km som et fly gjør på to cm. “Flygskam” er et av 32 ord på lista som det svenske språkrådet kåret til fjorårets beste nye ord. Flyskam defineres som en følelse av at det ut fra miljøsynspunkt er forkastelig å fly.

Jovisst er det dyrt å bygge ut jernbanenettet – både i sør og i nord. Men allerede den grundige jernbaneutredningen fra 1992 beregnet strekningen Fauske – Tromsø med arm til Harstad til å bli en god nr. 2 nest etter Ofotbanen, lønnsomhetsmessig. Har Norge råd til å skrote et slikt prosjekt?

Toget er det grønne alternativet. Regioner som ikke har jernbane, vil sakke akterut de neste 50 årene. Heldigvis blir det færre og færre her nord som vil være sine egne verste fiender – som er villige til å møte framtida i Nord-Norge uten mulighet til klimavennlig transport.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse