Kanskje er det vanskelig å forstå i dag, men at antallet utenlandske vinterovernattinger i Nord-Norge skulle øke med 474% fra 2005 til 2016, ville være vanskelig å engang drømme om for mange av beslutningstakerne den gangen, skriver fylkesrådsleder Willy Ørnebakk. Foto: Yngve Olsen

En reiselivssatsing i verdensklasse

At det reises debatt om turistskatt og om bærekraftig turisme er symptomatiske for noe som ikke kan beskrives noe annet enn en eksplosjon i næringen.

Vi bør alle applaudere den fantastiske reiselivsveksten som har funnet sted i Tromsø de siste årene. Når Nordlys skriver om dette på lederplass, bør vi likevel også løfte blikket. For også utenfor den arktiske hovedstaden har det skjedd en utvikling vi ikke har sett maken til tidligere.

«Hva er det de får til i Lappland som vi ikke får til i Nord-Norge? Hva har man skjønt på resten av Nordkalotten, men som går oss nordlendinger hus forbi?». Vi skal ikke mange årene tilbake før dette var helt sentrale spørsmål for politikere og reiselivsaktørene i landets tre nordligste fylker. Fylkesselskapene i Nordland, Troms og Finnmark slet med å realisere potensialet som lå der ute. Hvordan skulle man markedsføre landsdelen? Hvilke fortrinn kunne vi spille på?

Kanskje er det vanskelig å forstå i dag, men at antallet utenlandske vinterovernattinger i Nord-Norge skulle øke med 474% fra 2005 til 2016, ville være vanskelig å engang drømme om for mange av beslutningstakerne den gangen. I samme periode har veksten i Norrbotten økt med 108%, og i Lappland med 106%. Det er her i Nord-Norge at den enorme veksten på Nordkalotten skjer. Ikke bare i byen Tromsø, men overalt i landsdelen vår.

Fra vinteren 2015/2016 til vinteren 2016/2017 økte de utenlandske overnattingene i Nordland med 17,7%, i Troms med 21,7% og i Finnmark med hele 27,9%. Samlet sett var veksten i Nord-Norge på 21,5%. I Tromsø alene var veksten på 22,8%, mot 16,8% for Troms fylke for øvrig. Dette er fantastiske tall, og lite tilsier at veksten skal avta – snarere tvert imot. At det reises debatt om turistskatt og om bærekraftig turisme er symptomatiske for noe som ikke kan beskrives noe annet enn en eksplosjon i næringen.

Veksten i reiselivet er det flere som skal ha æren for. Politikere som turte å gjøre noen strategiske veivalg, f.eks. ved opprettelsen av NordNorsk Reiseliv. Reiselivsaktører som så potensialet og mulighetene i å markedsføre opplevelser som er helt unike for landsdelen vår. Innovative bedrifter som valgte å tilby opplevelser på et individuelt plan, og ikke utelukkende for store turistgrupper. Som anerkjente at å utnytte styrken som ligger i en by som Tromsø både når det kommer til hotellkapasitet, flyavganger og kompetanse var noe som kunne fungere som spydspiss for å bygge opp et nordnorsk reiseliv i verdensklasse.

Å markedsføre midnattssol og nordlys er noe vi har gjort lenge. Men det er særlig med å fokusere på nordlyset som et helt unikt, mystisk og uberegnelig fenomen at veksten har tatt av.  BBC-journalist Joanna Lumley’s program “Joanna Lumley In The Land Of The Northern Lights» fra 2008 var heller ikke noe som oppstod fra ingenting, men en konsekvens av konkrete strategier for å sette Nord-Norge på kartet som et spennende reisemål.

Verdien av slik markedsføring er ikke alltid like lett å beregne, men at det har kommet aktører i alle våre tre nordligste fylker til gode, er ikke vanskelig å se. Man ser det f.eks hos Glød Explorer i Alta, der turister fra hele verden kan få være med på nordlysjakt. Forholdene er ikke noe dårligere om man holder til ved SnowHotel i Kirkenes, eller om man begir seg ut med hundespann fra Huskyfarm Innset i Bardu. Det å være «nordlysjeger» er nærmest blitt en profesjon i seg selv.

Det er lett å tenke seg at den eksplosive veksten i reiselivsnæringen i nord i stor grad dreier seg om sosiale medier, økt levestandard særlig i de asiatiske landene og rimeligere flyreiser. Vi skal ikke underspille at disse faktorene absolutt har hatt en effekt. Men jeg mener vi heller bør se på de som vedkubber på et bål som allerede er i gang. Her ligger det både strategisk tenking og viktige veivalg bak et resultat vi alle bør kunne være stolte av, som la til rette for at vi kunne få nettopp denne utviklingen. Vi må heller ikke glemme viktigheten av at aktørene finner hverandre -  opprettelsen av klyngen «Arena Lønnsomme Vinteropplevelser» er et godt eksempel på dette samarbeidet, som over 70 bedrifter i Nord-Norge nyter godt av.

Men det mest fantastiske er kanskje ikke veksten i seg selv, men heller den positiviteten og den skaperkraften som nå for alvor vokser til i vår del av Arktis – det Urbane Arktis. Det er noe eget over å se folk med pågangsmot og med en konkret plan om å tilby folk noe helt unikt. Folk som tenker «hvorfor kan jeg ikke bare starte et spritdestilleri på Lyngseidet?» -eller «hvorfor kan jeg ikke bare tilby folk en helt unik hytteopplevelse ute på Manshausen i Steigen»?

Det skjer utrolig mye i hele landsdelen, og det er umulig å nevne alt i dette innlegget. Man kunne nevnt den spennende utviklingen i Lyngen, det fantastiske arbeidet som gjøres på Sommarøy eller på utviklingen av Narvikfjellet som en unik destinasjon. Men felles for alle aktører er fokuset på kvalitet, på opplevelse og på service. Det må vi ta vare på.

Fremtiden for reiselivsnæringen i Nord-Norge ser lovende ut – la oss håpe vi kan være like fremtidsrettet og kloke som de som gikk før oss.  

De aller beste ønsker for det nye året!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse