Annonse
PINLIG FOR NORDLYS: Martin Eliassen skriver i et leserinnlegg denne uka at Nordlys' begjæring om innsyn i topplederes reiseregninger er «pinlig». Han får svar fra Nordlys-kommentator Oddvar Nygård. Foto: Torgeir Bråthen.

En rørende uvitenhet

Hvis Eliassens grunne samfunnsforståelse er typisk for norske ledere, har vi et problem.

Jeg skal avstå fra å kommentere Eliassens såre beskrivelse av all den lidelse han og andre ledere har måttet gjennomgå på lange flyturer rundt i verden.

Tirsdag 24/5 i Nordlys: «Mest pinlig må hele denne saken være for Nordlys». Dette er konklusjonen i et omfangsrikt leserinnlegg fra Martin Eliassen, daglig leder i Martin Eliassen Consulting.

Eliassen ville selv tjent stort på å ha konsultert noen som har kunnskap om Nordlys og om pressens rolle generelt, før han satte seg ned og skrev innlegget.

Der boltrer han seg med å påpeke hvor provinsielt, etterapende og pinlig Nordlys har oppført seg når vi har begjært innsyn i reiseregningene til bl.a. Ivan Burkow, topplederen i Norut.

Eliassen starter sitt innlegg med følgende hardtslående hypotese: «Tydelig inspirert av VG sitt innsynskrav i reiseregningene til topplederne i norsk idrett, har Nordlys gjort sitt lokale «stunt» overfor topplederne i fire forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Tromsø».

Han fortsetter så med å redegjøre for forskjellen mellom norsk idrett og disse institusjonene. For Eliassen er det tydeligvis ubegripelig at Nordlys ikke skjønner at norske idrettsledere og lederne i de lokale forskningsinstitusjonene, ikke kan sammenlignes.

Han mener de førstnevnte må vise åpenhet med reiseregninger, men om de sistnevntes reisekostnader skriver han at han er «svært usikker på om dette har stor allmenn interesse eller forståelse hos folk flest».

Vi hjelper gjerne Eliassen ut av usikkerheten. Men aller først: Martin Eliassen fremviser en nesten rørende uvitenhet om Nordlys, og han mangler åpenbart fullstendig forståelse av hvorfor et demokratisk samfunn holder seg med uavhengige og kritiske medier.

Nei, det var ikke store VG som inspirerte oss her ute i provinsen til å gjøre et «stunt» når vi henvendte oss til fire viktige utdannings- og forskningsinstitusjoner og ba om innsyn i ledelsens reiseregninger.

Hvis Eliassen hadde fulgt med i timen, eller sørget for å skaffe seg nødvendig informasjon som grunnlag for egne meninger, ville han visst at denne typen innsynsbegjæringer har vært en del av det ordinære, journalistiske arbeidet i Nordlys i flere tiår.

Slik er det i Nordlys og i alle andre norske medier av noen betydning, både i lokalaviser, regionaviser og riksmedier. Det er en velkjent og velbrukt journalistisk metode i alle seriøse, redaksjonelle miljøer. 

Hva er så hensikten med denne journalistiske metoden? Hvorfor ber vi om innsyn i reiseregningene til ledelsen i Norut, Nofima, Norsk Polarinstitutt og UiT, Norges arktiske universitet?

Vi gjør det fordi alle disse institusjonene er offentlig eid og offentlig finansiert, og offentligheten har rett til å vite hvordan skattepenger blir forvaltet av dem som er så heldig å få finansiert sin virksomhet av offentlige midler.

Og hvorfor har vi adgang til å gjøre dette? Fordi kloke mennesker som har styrt landet vårt har laget et lovverk som gir rett til slikt innsyn.

Fordi lovmakerne – Stortinget – har skjønt det som åpenbart har gått Martin Eliassen hus forbi, nemlig at pressen har en særdeles viktig oppgave i et demokrati, som vaktbikkje og varsler når noen misbruker makt eller det skjer mislighold i bruken av offentlige midler.

Det faktum at det når som helst kan dukke opp en journalist som ber om innsyn i reiseregninger eller regnskap, er en god, om enn ikke fullkommen, forsikring mot at en offentlig tjenestemann skal falle for fristelser han eller hun burde avstått fra.

Så får det være Eliassens rett å mene at dette ikke «har stor allmenn interesse». Ham om det.

I pressen får vi finne oss i å bli målt og kritisert på hvordan vi løser samfunnsoppdraget vårt. Hvis det er noe å kritisere oss for når det gjelder å begjære innsyn i alt fra enkeltpersoners reiseregninger til fullstendige regnskap med bilag, må det være at vi kanskje ikke gjør det ofte nok. 

Jeg skal avstå fra å kommentere Eliassens såre beskrivelse av all den lidelse han og andre ledere har måttet gjennomgå på lange flyturer rundt i verden, og behovet for å reise dyrt og noe mer komfortabelt på business class.

Men han informerer i denne sekvensen om at han selv «har mange år bak seg som leder i ulike type virksomheter».

Da er det svært forstemmende å måtte konstatere at en erfaren, norsk leder, på vegne av alle andre ledere finner det «pinlig at «de må stå til rette» overfor Nordlys og forklare og begrunne sine reisebudsjett…».

Hvis Eliassens grunne samfunnsforståelse er typisk for norske ledere, har vi et problem. Men sant å si tror jeg de aller fleste ledere har en noe mer reflektert holdning til medias rolle i samfunnsveven enn den Eliassen demonstrerer i sitt lett harselerende innlegg.

Så får andre svare på spørsmålet: Pinlig for Martin Eliassen eller for Nordlys?
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse