Annonse
EN BAUTA: Kulturpersonligheten og skuespilleren Nils Utsi døde i sitt eget hjem nyttårsaften. Her fra innspillingen av filmen "Kautokeino 1852". Foto: Stein Wilhelmsen

En samisk bauta er borte

Skuespiller Nils Utsi (f. 1943) gikk bort nyttårskvelden. Han var en kunstner som bød på seg selv og som i hele sitt liv var stolt av sin samiske identitet. Denne stoltheten bygde han i ei tid hvor dette landet gjorde alt det kunne for å utslette det samiske. Nils Utsi var en av de første som sto opp mot denne brutaliteten fra den norske stat.

Allerede på ungdomsskolen i Tana avslørte han sine talenter som skuespiller. Som første samiske student slapp han gjennom det trange nåløyet og ble tatt opp ved Statens teaterhøgskole i 1964. Yrkesvalget var høyst uvanlig, ungdom fra Finnmark havnet helst i vegvesenet, hos televerket eller sleit i det små som fiskerbønder.

Den dyktige og ivrige mannen med den brede barten i det magre ansiktet må ha hatt store drømmer. Og han jobbet hardt for å nå dem. I 1971 var han med og stiftet Hålogaland Teater i Tromsø, og var teaterets ansikt utad i mange år. Det passet Nils Utsi utmerket at teateret etablerte seg med en radikal politisk profil, Utsi fant tidlig fotfeste langt ute på venstresiden. Og han sviktet aldri sin tro på rettferdighet, likhet og solidaritet.

Selvsagt satt Nils Utsi fremst i lenkegjengen under Alta-demonstrasjonene vinteren 1981. Han ble arrestert tre ganger under medie-Norges blitzlys, og han var den første som ble stilt for retten. Nils Utsi sto på barrikadene for samiske rettigheter, og betalte for det. Likevel var han ikke redd for å kritisere sine egne da han mente de gikk seg vill. For eksempel var han skuffet over Sametinget, som ikke ble som han hadde håpet. Klikken med byråkrater og toppolitikere i Karasjok har blitt en samisk overklasse, sa han til Dagbladet i 2004.

Skuespilleren kom fra en generasjon som hadde opplevd urett, både som samer og som utkantfolk. De var ikke så mange, de hadde begrenset støtte fra eget folk, men de ga aldri opp. De utålmodige går ofte foran. Det er en kamp som koster og setter preg på hode, sjel og kropp. Og pionerene får sjelden heder før nekrologene skrives, dessverre.

Nils Utsi var en av dem som iherdig sto opp for sitt folk, i en tid da samer helst skulle stå med lua i hånden og takke Gerhardsen og fedrelandet. Oftest gjorde Utsi det fra scenen, eller i filmrollen, og publikum tok sjelden feil av budskapet. Disse samiske kulturarbeiderne ofret mye for at neste generasjon skulle slippe å bære den tunge børen. Kunstnerne gjorde jobben politikerne ennå ikke maktet. De trakk fram det samiske som en ressurs, ikke som en skam. Andre samer rettet opp ryggen og krevde sin rett, samtidig som en uvitende norsk opinion våknet fra dvalen. 

Denne innsatsen roper på respekt og ære. I 2016 fikk Nils Utsi Finnmark fylkes kulturpris. Skuespilleren har spilt sin siste rolle, og kan hvile i forvissning om at intet var forgjeves.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse