Noe helt nytt skjedde i kanadadisk nordområdepolitikk under den konservative statsministeren Stephen Harper fra 2006 til 2015, skriver historiker Vidar Eng. Foto: Wikipedia / Remy Steinegger

En statsministers arktiske fascinasjon

Kanskje var dette også et uttrykk for misnøye med at Harpers nordområde-politikk ble mye ord og lite handling og for mye militære og for få andre tiltak.

Norge

Nordområdepolitikk har Norge hatt lenge. Likevel tok en ekstra satsing fart en gang mellom årene 2003 til 2006. NOU-utredningen «Mot nord!» fra 2003 ledet til en nordområdesatsing fra Bondevik 2-regjeringen som så ble ytterligere forsterket under den rødgrønne regjeringen fra 2005. Dette har fortsatt fram til i dag med f.eks. nybygg for arktisk forskning og det nye isgående forskningsskipet «Kronprins Haakon».

Canada

Canada er som Norge et arktisk land, et nordområdeland. Hav-is og kulde gjør de kanadiske nordområdene mye mindre tilgjengelige enn de norske. Derfor bor det langt færre i de kanadiske nordområdene enn i de norske. I de tre territoriene nord i Canada med 39 % av landets areal bor det bare 121 000 mennesker, 0,3% av Canadas folketall på 37 millioner. Til sammenligning har Nord-Norge med 35 % av fastlands-Norges areal hele 9,2 % av Norges befolkning. På tross av dette har også Canada en sterk nordlig identitet. Som det sies i nasjonalsangen: Canada er «The True North - strong and free», altså det ekte nord - sterkt og fritt. Og kanadiske politikere har i mange tiår talt om Canada som en nordlig arktisk nasjon.

Stephen Harper

Likevel skjedde det noe helt nytt fra 2006 til 2015 under den konservative statsministeren Stephen Harper. Rett før valget i januar 2006 lovte Harper en massiv satsing på Arktis, en satsing med vekt på militær opprusting. Han lovte flere nye militæravdelinger stasjonert eller øremerket for innsats i de arktiske kanadiske nordområdene, bygging av tre militære isgående troppetransportskip og opprusting av overvåkning og kystvakt. Dette ble dyrt, så flere av disse forslagene ble senere enten endret eller lagt vekk. Noe som ble gjennomført var årlige militærøvelser i nord, gjerne i samarbeid med sivile etater, og ofte med statsministeren selv tilstede. Etter at Harper ble statsminister kom han også med løfter om mer satsing på innbyggerne i nord med miljøtiltak, bedre boliger og økt lokalt selvstyre, han lovte en ny arktisk forskningsstasjon og en forsering av kartleggingen av havbunnen i nord. Det som kanadiere flest særlig la merke til med Harpers nordområde-engasjement, var hans reiser hvert eneste år til det kanadiske nord, de tre territoriene Yukon, Northwest Territories og Nunavut. Dette var noe nytt som ingen kanadisk statsminister før hadde gjort.

Justin Trudeau

Den nye liberale statsministeren fra oktober 2015, Justin Trudeau, har ikke vist samme engasjement for Arktis. Først etter 15 måneder besøkte Trudeau de kanadiske nordområdene. Trudeaus regjering har likevel videreført en del av Harpers tiltak så som bygging av nye isgående fartøyer og etablering av to havner på Baffin Island i nordøst.

Hvorfor var Stephen Harper så engasjert i Arktis?

Dette spørsmålet har vært diskutert blant kanadiske forskere og politiske journalister. En av disse, som denne artikkelen bygger på, er professor Kim Richard Nossal ved Queen´s University i Kingston, Ontario. En teori er at det arktiske engasjementet appellerte til nasjonale følelser hos kanadierne, og at dette ga stemmer til de konservative i valg. Harpers reiser til og forslag om tiltak i Arktis viste velgerne at han sto opp for Canada og hevdet suverenitet i nord. Dette var særlig gunstig for det konservative partiet som ofte ble anklaget for å være ettergivende overfor den mektige nabo i sør, USA. I nord er det uenighet mellom Canada og USA om Nordvestpassasjen. Mens Canada mener dette er kanadisk territorium, hevder USA retten til fri gjennomseiling gjennom sund og streder. Ved å styrke Canada i nord tok statsminister Harper en kamp mot storebror USA.

Professor Nossal mener likevel dette må suppleres med en annen forklaring. Statsminister Stephen Harper var ganske enkelt personlig interessert i og fascinert av de kanadiske nordområdene. Med Harpers egne ord fra en tale i august 2008:

«Jeg ser fram til å dra nordover fordi jeg der ser noen av Canadas mest spektakulære landskaper, og jeg møter noen av Canadas mest hardføre og dynamiske mennesker. Som statsminister har jeg besøkt alle territorienes hovedsteder, jeg har møtt isbjørner i Churchill, prøvd hundesleder i Yellowknife, jeg har sett fantastiske Nahanni Falls, har besøkt den framtidige helårlige militærbasen i Resolute Bay, skrevet under på en avtale om landavståelse i Kuujuuaq og besøkt den framtidige dypvannshavna i Nanasivik.

Jeg har til og med dyppet mine tær i Polhavet i Alert, verdens nordligste bosetning. Hver gang jeg gjør dette, er det virkelig en flott opplevelse, og jeg kommer tilbake til Ottawa inspirert av storheten, skjønnheten og potensialet til våre nordområder. Og hver gang vender jeg tilbake enda mer innstilt på å få alle kanadiere til å se mot nord.»

Dommen over Harper

Det konservative partiet og statsminister Harper tapte valget i 2015. Det gjaldt også i de tre nordlige territoriene. Disse velger ett parlamentsmedlem hver. Før valget i 2015 var to av disse tre konservative, etter valget var alle tre fra det liberale partiet, altså i tråd med stemningen i resten av landet. Kanskje var dette også et uttrykk for misnøye med at Harpers nordområde-politikk ble mye ord og lite handling og for mye militære og for få andre tiltak. Harpers arktiske engasjement er likevel en fascinerende historie.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse