DRAPSSIKTET: En 27-årig mann (innfelt) som selv hevder å være fra Kongo, har i politiavhør tilstått å stå bak drapet på Linn Olsen Uteng i Tromsø i forrige uke. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix/Privat)

En stygg debatt

Grumset flyter fritt etter den tragiske drapshendelsen i Tromsø torsdag i forrige uke.

Det brutale drapet på 32 år gamle Linn Olsen Uteng har dessverre ført til kraftig bevegelse i det som viser seg å være en brun og mørk underskog i Tromsø. Det er intet mindre enn forstemmende å se kjente mennesker i bysamfunnet, med tusenvis av følgere på Facebook, piske opp stigmatisering og fordommer i sosiale medier. Det har blitt framsatt påstander som kan karakteriseres som ren og usminket rasisme.

En del av det som fremsettes på ulike diskusjonstråder er både skamløst og krenkende med tanke på offeret. Det er trolig også ekstra belastende for de pårørende. Vi vil derfor oppfordre alle til å vise varsomhet og omtanke i sin omtale av saken i det offentlige rom.

Få timer etter drapet var Hege Storhaug og HRS ute for å hisse opp stemningen. Drapet ble både karakterisert som «kulturkollisjon» og et «æresdrap». I tillegg framsatte HRS flere udokumenterte spekulasjoner, som spredde seg lynraskt i sosiale medier. En tragisk hendelse i Tromsø ble utnyttet til å fremme Storhaugs egen politisk agenda, med umiddelbare krav om «permanent stenging av grensene og lukkede asylmottak».

At enkelte, uten å kjenne sakens realiteter, trekker så drastiske konklusjoner på bakgrunn av en enkeltstående drapshandling, vitner ikke bare om mangel på respekt for offeret og de pårørende. Det er også en deprimerende temperaturmåler på et beksvart debattklima knyttet til asylpolitikk, innvandring og flyktninger.

Som i de fleste andre drapssaker i Norge er offeret i Tromsø en kvinne, mens gjerningsmannen er en mann med en nær relasjon til den drepte.  Også drapet Tromsø handler om ekstrem vold i nære relasjoner. Noe mer om selve motivet vet vi ikke.

Så er det et faktum at den nå 27 år gamle gjerningsmannen skulle vært sendt ut av landet etter å ha fått avslag på sin asylsøknad i 2010. Vi har foreløpig lite informasjon om hvordan politiet har arbeidet med å effektuere utlendingsmyndighetenes vedtak. Det har blitt opplyst at det har vært vansker med å avklare identiteten på mannen, som hevder å være fra Kongo, samt å få til et samarbeid med returlandet.

Det gir grunnlag for en gjennomgang av hvordan politiet arbeider med krevende asylreturer fra Norge, og hvilke saker som prioriteres når det gjelder utsendelse. Dette er et politisk ansvar. Vi tar for gitt at regjeringen nå ser på om dette gjennomføres på en måte som er til beste for samfunnet. Det kan ikke være slik at man velger vekk de tidkrevende sakene for å prioritere de «lette» returene fordi det tar bedre ut i statistikkene.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse