Oppdrettsaksjonær og tidligere Ap-fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens virkelighetsfjerne beskrivelse med tanke på negative miljøeffekter grunnet norsk havbruksforvaltning, bærer tydelig preg av egen økonomisk vinning, skriver Nils Kvisgaard. Foto: Lofotposten

«En suksesshistorie av en annen verden»

Det er selvfølgelig greit å tjene penger, men at norsk oppdrettslaks skal bidra til å sikre mattilgang til verdens voksende befolkning er selvfølgelig intet annet enn en utopi.

“En suksesshistorie av en annen verden”.

Slik beskrev oppdrettsaksjonær og mangemillionær Lisbeth Berg Hansen norsk oppdrettsnæring under debatten som ble arrangert av Lytring i Bodø og direktesendt på NRK TV den 12. april. Beskrivelsen hennes kunne trolig ikke vært mer passende for den tidligere fiskeriministeren fra Arbeiderpartiet, som har en formue på over 60 millioner kroner takket være utbytte fra oppdrettsselskapet Sinkaberg Hansen, hvor hun kontrollerer en betydelig aksjepost.

Jeg vet ikke hvor fokuset hennes har vært, men hennes virkelighetsfjerne beskrivelse med tanke på negative miljøeffekter grunnet norsk havbruksforvaltning, bærer tydelig preg av egen økonomisk vinning. 

Under debatten uttaler Berg-Hansen blant annet:

«Hvis oppdrettsnæringen ikke hadde vært miljømessig bærekraftig, hadde den ikke hatt livets rett».

Her har hun glemt at Riksrevisjonen i 2011-12 og 2016-17 skrev to rapporter hvor de konkluderte med at de miljømessige utfordringene i næringen hadde blitt så omfattende, at næringen ikke kunne sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst. Lakselus, rømt oppdrettslaks og fiskehelse ble nevnt som alvorlige problemområder.

Til tross for at Riksrevisjonen blant annet skrev at det var svært viktig med en snarlig utarbeidelse og etablering av indikatorer og grenseverdier for akseptable nivåer av tap, sykdom og genetisk innblanding, fremstod Berg-Hansen i denne sammenheng som en særdeles lite handlingsvillig statsråd.

Til tross for høye luseverdier på oppdrettslaks, med påfølgende luserelatert dødelighet på villfisk, løftet hun knapt en finger for å få bukt med luseproblematikken.

Riktignok skrev Berg-Hansen i et brev til WWF i oktober 2010 at det ble innført en 3-årig vekstfrys i oppdrettsnæringen. Champagnekorkene hos miljøvernorganisasjonen spratt i taket. Et år senere, i oktober 2011 hadde antall oppdrettslaks i merdene økt fra 380 til 430 millioner individer. Som de fleste vet øker luseproduksjonen med antall oppdrettsfisk, men dette bekymret åpenbart ikke Berg-Hansen. Pengene rullet jo inn på konto til vår folkevalgte representant. Regningen gikk til miljøet. 

Under debatten uttalte Berg-Hansen at det ikke fantes lus på oppdrettslaksen, fordi man ikke kunne se lusa når man gikk langs merdekanten. Kanskje ikke så rart, all den tid erfarne forskere og lusetellere fra NINA og Havforskningsinstituttet bruker lupe når de teller lus.

Berg-Hansen ga seg ikke, og beskrev den fastsatte lusegrensen på oppdrettsfisk som ekstremt lav. Hun forstår åpenbart ikke at grenseverdien på 0,5 voksne hunnlus per oppdrettsfisk, medfører et alt for høyt lusepress på villfisk. På det meste har oppdrettsnæringen huset over 200 millioner voksne hunnlus, som igjen har  produsert enorme mengder avkom som smitter, og har betydelig bestandsreduserende effekt på vill anadrom laksefisk.

I juni 2014 skrev forskere fra Havforskningsinstituttet et varselbrev til Mattilsynet. Påslaget av lakselus på sjøørret fra Rogaland til Nord-Trøndelag ble beskrevet som det verste noensinne, med opptil flere hundre lus per villfisk. I perioden undersøkelsen ble gjort, var det i følge oppdretternes egne rapporteringer 35 millioner voksne hunnlus på oppdrettslaksene, eller 0,09 voksen hunnlus per fisk. Utover høsten og vinteren huset norske oppdrettsmerder 140 millioner voksne hunnlus, og utgjorde trolig en enda kraftigere bestandsredusrende faktor på vill anadrom laksefisk.

Tiltakene som Riksrevisjonen etterlyste, ble selvfølgelig ikke noe av. I stedet fortsatte Berg-Hansen å proklamere for såkalt bærekraftig oppdrettsvekst. I følge den tidligere fiskeriministeren har Norge en plikt til å brødfø verdens voksende befolkning, og den økende matproduksjonen må komme fra havet.

Berg-Hansen nevner ingenting om at mesteparten av de 1,7 millioner tonnene av fiskeforet hovedsakelig består av ingredienser som er dyrket på land, storparten i områder som en gang var regnskoger i Sør-Amerika. Den animalske foringrediensen består til dels av nedfiskede fiskebestander, som også hadde egnet seg meget godt til menneskeføde.

Ut av dette produserer vi 1,2 millioner tonn oppdrettslaks, som knapt en prosent av verdens befolkning har råd til å brødfø seg med. Det er selvfølgelig greit å tjene penger, men at norsk oppdrettslaks skal bidra til å sikre mattilgang til verdens voksende befolkning er selvfølgelig intet annet enn en utopi.

Men for en mangemillionær som uttrykte sterk misnøye fordi hennes egen Ap-regjering innførte formueskatt, er dette åpenbart helt uvesentlig. 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse