Annonse
Illustrasjonsfoto: Scanpix

En tap-tap-situasjon

Foeretakstillitsvalgte for legene på UNN forklarer bakgrunnen for meklingen i forhandlingene mellom Akademikerne og Spekter.

Hverken pasienter, leger eller arbeidsgiversiden i norske sykehus er tjent med økonomisk innsparing på bekostning av forsvarlighet for ansatte og pasienter!

Striden står om legenes arbeidstid i norske sykehus når det nå er mekling i forhandlingene mellom Akademikerne og Spekter.

Norske sykehusleger kan etter dagens regler jobbe langt mer enn vanlige arbeidstakere. Når andre arbeidstakere kan jobbe inntil 40 timers arbeidsuker, kan vi leger jobbe 60, og ikke sjelden jobber vi 19-timers vakter. Legen du møter i akuttmottaket på sykehuset ved midnatt, har gjerne allerede jobbet mer enn en vanlig arbeidsdag, og han eller hun skal som regel jobbe til neste morgen. Denne utvidede arbeidstiden er avtalt mellom Legeforeningen og sykehusenes arbeidsgiverorganisasjon Spekter i de såkalte «vernebestemmelsene». Grensene er satt for å verne om den ansatte. Når det gjelder helsepersonell, beskyttes også pasientene gjennom arbeidstidsgrensene fordi forsvarlighet for de ansatte er tett knyttet opp til forsvarlighet for pasientene.

Det er velkjent at lange vakter og nattarbeid tilsvarer å jobbe med promille. Arbeidstilsynet skriver på sine hjemmesider: «Etter å ha vært våken i 17-19 timer, er prestasjonsevnen tilsvarende 0,5 promille i alkohol». Hvorfor har Legeforeningen da gått med på at norske leger kan jobbe så mye? Svaret er at vi har årelang praksis på at arbeidstiden har vært satt inn i et system som gjentas, en såkalt rullerende plan. En arbeidsintens uke med lange vakter etterfølges av en lettere uke. En vakthelg etterfølges av en frihelg. Slik ivaretas forutsigbarhet og forsvarlighet. Arbeidsplanene har vært kollektive og like for alle legene i samme vaktsjikt, og de har vært godkjent av tillitsvalgte. De utvidede arbeidstidsgrensene for leger er avtalt i trepartssamarbeidets ånd med ønske om å gi likeverdige og gode helsetjenester til befolkningen.

Det blåser imidlertid en ny vind over norsk arbeidsliv. Regjeringens arbeidstidsutvalg framla i januar et arbeid om regulering av arbeidstid. Et av endringsforslagene er at arbeidsgivere skal kunne innføre arbeidsplaner for oss som jobber kveld og helg uten avtale med tillitsvalgte. Forslaget har møtt store protester fra arbeidstakersiden, blant annet påpekte sykepleierne at dette kan få alvorlige konsekvenser. Maktbalansen i partssamarbeidet forrykkes.

I tråd med denne nye vinden, vil Spekter nå lage arbeidsplaner der arbeidstiden for den enkelte lege frigjøres fra det rullerende systemet. Dette praktiseres allerede ved flere avdelinger ved UNN om sommeren og innebærer at legene er sine egne ferievikarer; alle vaktene dine i ferieperioden legges til tiden før eller etter du har ferie. Flere leger har i sommer jobbet 4 uker i strekk uten en eneste fridag, hverken i ukedagene eller i helgene. 60-timersukene kommer på rekke og rad og forsvarligheten for leger og pasienter trues. Arbeidsgiversiden ønsker nå en lignende ordning gjennom hele året for å spare penger på ekstravakter som genereres ved at ansatte er på ferie, kurs eller i permisjon.

Begrunnelsen for at arbeidsgiver skal kunne ha sterkere styring over de ansattes arbeidstid, er at det nettopp er arbeidsgiver som har ansvaret for arbeidsmiljø og pasientsikkerhet ved sykehusene. Tar arbeidsgiver dette ansvaret på alvor? Som tillitsvalgte er vi klar over at flere leger ved UNN opplever arbeidstiden og arbeidsbelastningen som belastende. Det går på helsa løs og det går ut over familie og muligheten til å leve et normalt sosialt liv. Samtidig kan det være vanskelig å si ifra om dette. Mange er ansatte i midlertidige stillinger, og ønsker ikke å være taperen i kampen om det neste vikariatet. Det blir nok ikke lettere å si ifra dersom en kollektiv arbeidsplan godkjent av en tillitsvalgt erstattes med en individuell avtale der den enkelte lege står ovenfor en stadig mektigere arbeidsgiver.

Flere hundre leger ved UNN har arbeidsplaner der vernebestemmelsene brytes. De jobber altså rutinemessig mer enn 19 timer i strekk og mer enn 60 timers arbeidsuker. Når dette blir tatt ut av et kollektivt system som ivaretar forutsigbarheten og forsvarligheten, kan resultatet fort bli en tap-tap-situasjon: Hverken pasienter, leger eller arbeidsgiversiden i norske sykehus er tjent med økonomisk innsparing på bekostning av forsvarlighet for ansatte og pasienter!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse