Annonse
Overoptimistiske nyttårsforsett: La oss heller se på hvordan vi kan gjøre tjue femten til noe annet enn bremsespor på tredemølla og gnagsår fra tastaturet på jobb, skriver artikkelforfatteren.

En tenårings tanker om tredemøller og bortkastet tid

Bekymringer om karakterer, skatt, pensjon og kjærlighetsliv hjelper ingen. Det gir oss bare rynker i tidlig alder, skriver tenåring Miriam Leiros

Jeg skal spiser mer sjokoladekake selv om enkelte mener at jeg hadde sett bedre ut om jeg holdt meg unna

Nå er tjue fjorten endelig, til slutt, dessverre, allerede over, og det er mest sannsynlig alle slags overoptimistiske nyttårsforsetter og. Lovnader om trening og dietter er skyldt ned i vasken sammen med gammel gløgg og siste rest av julestrømpen. 

Jeg har alltid vært en stor tilhenger av å sette seg nye mål og meninger ved starten av et nytt år, men i det siste har jeg begynt å lure på hvorfor vi alle venter til i morgen, til mandag eller til januar med å starte på nytt. Det er alltid rom for forbedring uansett hvilken dag det er, men siden vi nå befinner oss ved startstreken til et nytt år, la oss heller se på hvordan vi kan gjøre tjue femten til noe annet enn bremsespor på tredemølla og gnagsår fra tastaturet på jobb.

La oss også si velkommen til det nye året med realistiske mål for øye. Jeg, for eksempel, skal bruke mer joggebukse på skolen, jeg skal fortsette å lese Harry Potter selv om pappa sier det er teit, jeg skal spiser mer sjokoladekake selv om enkelte mener at jeg hadde sett bedre ut om jeg holdt meg unna, og jeg skal fortsette å snakke med meg selv. Men så må man vel forbedre seg som menneske litt og da, så da skal jeg bli flinkere til å hjelpe mamma med oppvasken, jeg skal ikke drømme om å kidnappe og bortføre en eneste lærer, jeg skal jobbe hardt på skolen, og jeg skal bruke mer tid sammen med de jeg er glad i. 

Også må vi alle sammen slutte å stresse på oss magesår. Bekymringer om karakterer, skatt, pensjon og kjærlighetsliv hjelper ingen. Det gir oss bare rynker i tidlig alder, så vi må gå på butikken å bruke alle de hardt oppsparte pengene (til foreldrene) våre på rynkekrem, helt til regningene blir så lange at de og gir oss eksem og da må vi på butikken igjen. Det er en eneste vond sirkel, men la dette være året der vi alle skal være snille nok mot oss selv til å fokusere på ting som gjør oss lykkelige i stedet. 

Derfor må vi tillate oss selv å drømme stort, ta litt sjanser, og være annerledes. Enten det er å melde seg på Idol, be drømmedama med ut eller rekke opp hånda i mattetimen. Alle har ting de er redde for, ting de vil gjøre og et håp om hva fremtiden skal bringe, så la oss alle heie hverandre frem, så vi kan oppnå disse drømmene. For hvem vet? Kanskje hun sier ja. La 2015 være det året der vi tar fokuset bort fra å strebe mot en perfeksjonisme som ikke fins. Gudene skal vite at livet er vanskelig nok allerede. Så la oss spille på lag om å nå alle våre mål for dette året, hva enn de måtte være, og sørge for at vi har the time of our lives i prosessen.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse